Vågtinden (30.03.2014)  

Tredje og siste dagen på skredworkshopen. Kvelden før dagen planla vi å sette kurs mot Vågtinden på østsiden av Malangen. Værmeldinga så ikke noe mer lovende ut enn lørdagen, så jeg forventet at vi skulle få en annen snutur i dag. Det var litt utfordrende veiforhold med alt av nysnøen som hadde falt da vi kjørte rundt Malangenhalvøya til startstedet ved Djupvågen. Men sola dukket opp og sikten ble overraskende bra. Kanskje vi skulle få litt flaks med været og nå en topp - endelig?

Det var omtrent kl.11 da vi begynte turen og vi hadde bestemt oss for å bruke skogsveien inn i dalen på nordsida av fjellet. Dette kjente jeg som sommerløypa også, så det var ikke noe vansker å komme oss frem til punktet der vi skulle krysse elva. Snøforholdene var deilig. Det virket som om det hadde ikke falt så mye snø på denne siden av Malangen, og så var det ikke veldig tungt å gå. Etter å ha krysset elva ble det litt diskusjon om hvordan vi kunne komme oss opp gjennom skogen med hensyn på potensielle terrengfeller. Til slutt falt beslutning på å gå opp mot ryggen der vi så en varde.

Ole-Jacob gikk foran og satt et rimelig godt tempo en liten stund. Da ble det neste skogspartiet litt kronglete og det var ikke så lett å tråkke gode spor. Men det ble mye øvelse på kick-turns, så jeg synes det ikke var så ille. Vi kom oss ut av skogen etter hvert og fikk et lite glimt av sola igjen. Tok en kort og frisk lunsjpause på ryggen mens vi tenkte litt på hvor vi skulle legge opp den neste del av ruten. Mens vi spiste så vi at en av de andre grupper hadde valgt en forskjellig rute opp fra nordøstsiden av fjellet, kanskje ikke så dumt i forhold til den kronglete skogen vi opplevde.

Etter at vi var ferdige med å spise, traverserte vi litt bortover i en sørvest retning for å komme oss vekk fra den isete ryggen. Da var det bare å gå opp rett mot sør. Her var det åpen snøflank på mindre enn 30 grader, og ikke noen brattheng eller skavler vi måtte passe på. Selv om vi ikke fikk mye utsikt, var sikten derimot ganske grei og alle kom seg til toppen. Det var en bra stemning. Og mye fargerike turfolk :) Vi lå skiene litt før toppen, siden det var ganske mange stein, men etter å ha tatt et par bilder gikk vi tilbake til skiene og gjorde oss klare for å kjøre ned igjen.

Jeg tror at noen i gruppen hadde forventninger om å måtte kjøre en avblåst snøflank, men vi faktisk hadde det veldig bra og den øverste flanken var lettkjørt hele veien tilbake til lunsjpauseplassen. Her tenkte vi på ikke å kjøre tilbake samme ruten gjennom skogen som vi gikk opp, og valgte å prøve ruten som den andre gruppen hadde brukt oppover. Denne ruten viste seg å være et veldig godt valg, for snøen var deilig og skogen var ikke så kronglete - bortsett fra et enkelt parti med tette trær. Heldigvis lærte jeg noen nyttige triks. Markus viste meg teknikken for å gjøre zig-zags nedover fjellet, og det var sikkert lettere for meg enn å få til noen svinger innimellom trærne.

Snart var vi nede igjen, og veien hadde forandret seg mye i løpet av turen. Det var ikke engang noe antydning til at den hadde vært helt snødekt i morges. Alt hadde smeltet! Workshopen ble avsluttet med en kort oppsummering på parkeringsplassen. Vi konkluderte at selv om vi ikke hadde vært så heldige med været, ble vi litt bedre trent med å gjøre gode rutevalg og planlegge turer i nye fjell (Vågtinden er forresten ikke et fjell jeg kjente til å være en vanlig skifjell på forhånd så det var artig å bruke kart og kunnskap for å oppleve noe nytt).