Andre forsøk på Tjønnholstind (29.03.2014)

Påskevær i Jotunheimen! Var på hyttetur ved Hindsæter, og lørdagens turmål var Tjønnholstinden via Høgdebrotet. Valdresflya var fortsatt stengt, så vi startet ved Maurvangen og fikk en ekstra anmarsj oppover langs den helt bare og tørre veien som skulle åpne et par dager senere.

Goretex-en var det bare å hive i sekken, oppover spradet vi i undertøy og baris. Fantastisk! Føret var hardt, men sola stekte og etter hvert merket vi at det myknet litt opp. Et øyeblikk før vi stoppet for lunch, merket jeg at telemarkbindingen løsnet. Rart, tenkte jeg, den skal jo ikke klare det av seg selv under gange. Men wire-en hadde faktisk brukket! Jaja, endelig fikk jeg noe igjen for å alltid dra med meg et rep-sett på tur. Litt leatherman og to strips senere kunne ferden fortsette oppover mot Høgdebrotet.

Vi kom til topps, og fortsatte over bandet mot Tjønnholstinden. Før den siste brattbakken tok vi skia på sekken og tok på stegjern. Det viste seg å ikke være veldig nødvendig, men greit å være på den sikre siden i bratta. La igjen sekkene på eggen, og kom oss opp på Steinflytinden. Her snudde vi sist mai, på grunn av dårlig vær og dårlig tid før flya skulle nattestenges. Denne gangen var det vindstille og strålende sol, men det endte jaggu med at vi snudde på grunn av for bra vær! Det er korte partier med bratt og utsatt klyving videre til Tjønnholstinden, og uten sikring turte vi ikke utfordre bratt snø som var så myk som den nå var blitt. Kjedelig, men godværet slukte fort skuffelsen.

Vi satte kursen nedover, og da kom vi inn i store skyggepartier der snøen var hinsides hard! Jaja... Men stort sett grei nedkjøring, selv om jeg bare turte telemarksvinger til høyre for å ikke ryke stripsen... Den holdt, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Stripsen røk forøvrig neste dag på vei ned til bilen, i det jeg svingte av skiløypa fra hytta og ut i dyp råtten snø med stor sekk på ryggen og søppelposer i henda. Nydelig faceplant iført t-skjorte!