Grossglockner senvinter (31.03.2014)

Alpin start fra Lucknerhaus klokken 03:30 for å treffe toppen rundt klokken 09:00, da det var sterk sol som varmet opp snøen veldig. Planen var å bruke rando opp til rett under Erzhezog Johann hutte, og stegjern derfra. Var veldig isete og vanskelige forhold oppover første 1000 høydemeter, og savnet av skarejern var stort. Vi brukte alt for mye krefter opp til Erzhezog Johann hutte, og en i følget på tre snudde grunnet vannmangel rett før vi kom fram dit. Vi var da to som fortsatte oppover siste delen med stegjern, noe som gikk fint i om noe lavt tempo.

Klyvingen opp til Kleinglockner-ryggen var uproblematisk uten tau, selv om mange større lag brukte tau her. Er man trygg med stegjern og isøks går det fint, men det er en vurdering man må ta selv. Vel oppe på Kleinglockner-ryggen var det mye folk, og vi sikret med tau herfra. Det blei dessverre mye venting for å få klatret helt opp og ned igjen.

Det var langt tøffere enn vi trodde å gå fra Locknerhaus og helt opp i et jafs, og en eventuell neste gang vil vi gå via Studelhutte. Inntrykket var at de aller fleste gikk derfra. Vi visste at det var i underkant av 2000 høydemeter, men undervurderte forholdene og betydningen av lett utstyr. Vi dro mye viktig lærdom av denne turen.

Hele nasjonalparken Hohe Tauern er fantastisk, og kan absolutt anbefales. Det var også helt kurant å overnatte på Lucknerhaus. Vi leide noen slynger og et par feller på en sportsbutikk i Kals, denne var også søndagsåpen i vinterhalvåret.