Lønskollen (14.04.2014)  

Kona måtte jobbe litt denne mandagen i påsken, så da tok jeg med døtrene våre til en topp i Vestfold som jeg ikke hadde vært på før. Parkerte ved Fv312, like ved Løn, rett sør for Lønskollen (307). På oversiden av veien der var det et større bygg med noe tømmer liggende, og mye plass til å sette fra seg en bil uten at den ble stående i veien for noen. Fra dette bygget gikk det en skogsbilvei som etter hvert gikk over i god sti. Denne stien er tegnet inn på detaljerte kart, og går opp på østsiden av Lønskollen (307). Det så imidlertid ut som stien bare gikk forbi toppområdet av Lønskollen, så ved rundt 200 meters høyde skar vi opp til venstre og gikk i skogen opp mot toppen. Litt mer tungvint å gå i skogskratt og buskas for små barnebein, men jentene gikk på og holdt motivasjonen oppe. Klart, de visste det var noe godt i sekken som skulle nytes på toppen, men å snakke om natur og dyr i skogen på veien, og dytte overende gamle og morkne trær, det kan være moro. Noen bratte skrenter finnes det på denne siden av Lønskollen, men de svingte vi bare unna. Lett klyving et par steder med trær som gode håndtak ble det allikevel.

Det var sol hele tiden på turen, og på toppen var det fint i sola, men en litt kald vind. En postkasse med et par bøker er det også, og der måtte vi skrive oss inn. I tillegg står det en laftet hytte på toppen. Etter litt godtekos i sola på toppen, møtte vi et par som anbefalte oss å gå ut på sørsiden, for der skulle utsikten være veldig bra. Og det er den. Man kommer da ovenfor stupene, og ser langt sørover.

Returen gikk omtrent i samme spor som vi kom opp. Mye fuglesang og hvitveis langs stien i nedre del. Og da vi kom i le for den kalde vinden, ble det riktig godt og varmt igjen. Trivelig retur, med skikkelig vårstemning.