Fin-fin rundtur og innhugg i Hemsedallista (18.04.2014)

Alt lå til rette for en knalldag i dag, og det BLE det!
Starta 9.20 fra Bakkestølen, der det akkurat var en p-plass igjen til meg. Det krydde av biler overalt langs veien i dag, langfredag. Vi tar det i kortform videre:
Greit, og delvis på beina - og bratt - opp til Bakkestølnøse. Vinden var foreløpig litt plagsom, men var ventet å løye.

Overrasket - og nær stopp
Så kom dagens overraskelse; ned fra toppen i nord var det IKKE plankekjøring. Her er en 8-10 m skrent - umulig å lese ut av kartet/gps-en. At det attpåtil var en meter overhengende skavl omtrent langs hele nordflanken, holdt på å stoppe meg helt. Fant en stupbratt og noe hard renne, heiv ned stavene, og brukte skiene som støtte, og trampet meg forlengs ned på helene. Så vidt det gikk an å gå ned forlengs her, og minnet meg om det bratteste partiet opp normalveien på Lodalskåpa. Men et fall her hadde ikke vært kritisk, og kun gitt en rutsjetur på 10 hm på snøen. Likevel; greit å være klar over for skigåere. Velg heller østflanken ned fra Bakkestølnøse!

Opp mot Høgesyningen løyet vinden og sola steikte - skikkelig påskestemning! Flere folk dukket opp i sporene. Ned fra denne og så greit opp på den unnselige Grønleinberget. Lett ned herfra også, og lurte fælt på om jeg skulle omgå neste topp, da den ikke "sto på lista." Men været var så bra, så jeg feiret suksessen til nå med å ta på langfellene og gå rett til topps på Raudberg ved Storeskar. Her var det kasse med bok og greier.

Beholdt langfellene på og skled ned mot Storeskardnøse. Opp her var det et bratt punkt som jeg omgikk i sørflanken. På toppen krydde det av folk, så jeg skygget raskt banen, tok av fellene, og tok meg et stykke tilbake, for å komme meg ned i sør. Etter hvert måtte kortfellene på igjen, for det var et stykke ut og bort til siste toppen; Fuglehaugnøse. Her ble det en god pause med litt potetsticks og resten av matpakka. En skvett doven brus hadde jeg også med - var i feststemning i dag!

Smart retur
Returen var planlagt på kart i forveien, og gps-punkt plottet inn, for å få en optimal retur. Det lønte seg, og jeg unngikk selv små oppoverbakker på returen, og skled etter hvert på kryss og tvers ned til Storeskard. Våt snø og begynnende oppløsning av snøen på gang her nede, men jeg var beredt: Jeg hadde satt igjen en sykkel lenket til et skilt her nede. Nå satte jeg igjen ski, staver og sekk, men tok med meg lokket på sekken med noen verdisaker, gps og bilnøkler, og syklet tilbake til startstedet. Fin oppmykning av stive muskler var det også!

7,5 t på tur totalt, og resten av påska kan brukes med familien i Vestfold.

Ny pf-100 topp?
I ettertid har jeg gransket gps-sporet mitt og kommet fram til at Raudeberg-toppen må ha for liten pf! Både på toppen jeg var på før og den jeg var på etter viser gps-høydemålingene 8-10 m for mye i forhold til oppgitte høyder på kartet, men totalt viser sporet et fall på 105 m fra Raudberg og ned til skardet mot Storeskardnøse. Det er hele fire målepunkter i skaret her nede som peker på at det er mer enn 100 hm ned!