Rohkunborri – seig marsj til min siste kommunetopp i nord (18.04.2014)

Mitt hovedmål for denne påska var noe så sært som å bli ferdig med kommunetoppene i Nord-Norge. Den siste som nå stod igjen her var en av de mer utilgjengelige toppene på denne lista – Rohkunborri i Bardu. Har «forsøkt» på denne flere ganger tidligere, men droppet det på grunn av dårlig vær. Langfredag var det meldt lettere vær, og jeg klarte å lure med Kent Hugo på et forsøk til denne toppen. Planen var en lang dagstur fra Altevassdammen.

Kjørte på morgenkvisten fra Laksvatn til Altevatnet. Presterte å kjøre feil i krysset ved Lunde og vi endte opp innerst i Sørdalen. Det positive var at jeg fikk spottet en god del fete islinjer i veggene på østsida av denne dalen. Her var det mye fint å velge i! Kom oss omsider inn til Altevatnet (parkering 30,- pr døgn) og gjorde oss klar for langtur. Kent Hugo stilte med racingrandoski og jeg med tradisjonelle fjellski. Været var skiftende og lave skyer på toppene. I utgangspunktet hadde jeg en deal med Kent Hugo at dersom været ikke var fint ved Altevatnet skulle jeg bli med på en alternativ tur til Kopparskardtinden.

Heldigvis for meg tok Kent Hugo en sjanse på å stole på værmeldingene og langet utover Altevatnet mot Rohkunborri. Dersom ikke været ble bedre skulle vi i stedet gå på Kufjellet, eventuelt begge to om været ble meget bra. Altevatnet er Norges 11. største innsjø, og det med rette. I alle fall en av Norges aller lengste med en utstrekning på 45 km fra ende til ende. Vi så ikke akkurat fram til den 17,5 km lange sjarmøretappen fra Altevassdammen til Storbukthytta som ligger ved foten av fjellet.

Føret var heldigvis relativt skarpt. Vi valgte å gå med feller på vei inn og heller spare stakekreftene til utmarsjen. Fulgte scooterløypa langs vannet, og i dag var det spesielt mye scootertrafikk grunnet et arrangement inne i Storbukta. Håper ikke det blir slike tilstander i Sør-Norge. Mye bråk og eksoslukt store deler av turen. Grunnet sterk nedtapping av det regulerte vannet ble det mye opp og ned gjennom forsenkninger slik at vi fikk logget over 100 akkumulerte høydemeter inn til Storbukta. Møtte noen jenter som skøytet lett og ledig inn med langrennski. Kanskje det hadde vært tingen i dag, og eventuelt hatt med noen lette truger på sekken til oppstigninga?

Etter 2,5 time over vannet var vi framme i Storbukta. Da hadde vi gått rimelig hurtig i diagonalgange og sett Rohkunborris koloss i en evighet. Været hadde heldigvis lettet og sola tittet fram en god stund. Kent Hugo angret på at han hadde glemt solkrem. Derfor ble vi enige om å gjøre et forsøk på Rohkunborri likevel.

Fra Storbukthytta trasket vi oppover i ulendt terreng gjennom bjørkeskogen opp mot toppens vestrygg. Vi hadde vunnet litt for mye høyde, så vi fikk litt problemer med å krysse bekkedalen ved foten av fjellet. Dermed måtte vi klatre oss opp med skiene som isøkser. Definitivt dagens crux! Videre oppover var det temmelig hardt og avblåst. Misunte Kent Hugo sitt randoutstyr opp her mens jeg sleit med natoplank, mjuke lærstøvler og kortfeller. Det var til tider såpass avblåst at vi hadde problemer med å finne sammenhengende partier med snø. Over 1200 moh bar det inn i tåkeheimen. Herfra var det «GPS-føre» videre oppover, og med den sterke vinden (sterk kuling) var det temmelig surt. Vinden hadde konstruert noen skumle skavler mot stupene i øst, så vi måtte passe på å ikke gå for nærme disse.

Etter mye navigering og «kosing» (alltid positivitet!) i hetta kom vi fram til fortoppen. Her var det av med skiene og trasking videre mot hovedtoppen. Først måtte vi 68 meter ned i et skar før det gikk opp igjen mot hovedtoppen. Ikke noe spesielt vanskelig, men den harde vinden gjorde sjansene for forfrysninger i ansiktet meget store dersom man ikke var på vakt. Vel framme ved toppvarden fikk vi ingen annen belønning enn null sikt og sterk vind. Vi jublet uansett, og jeg feiret min siste kommunetopp i Nord-Norge med tørre brødskiver med syltetøy samt forfriskende isvann.

Turen tilbake ble gjort unna så fort som mulig. Sporene våres var allerede fokket igjen så det ble «GPS-føre» på vei tilbake igjen også helt til vi kom under skyene igjen. Nå var det bare å kjøre store z-svinger til vi var nede igjen ved Altevatnet. En helt annen verden her nede når det gjaldt vær og temperatur.
Returen over Altevatn ble gjort uten feller i form av delvis skøyting og staking. Ble stoppet av en scootersjåfør som lurte om om vi ville ha skyss, men takket pent nei. Han tenkte sikkert at vi var noen idioter som valgte å gå for egen maskin langs dette eviglange vannet. Brukte drøye to timer tilbake, og den siste bakken opp til bilen føltes akkurat like lang som jeg fryktet. Erobringen av Rohkunborri ble senere feiret med tjukkasmat (ventepølse før burger!) på Statoil i Setermoen.

Takk for turen, Kent Hugo! :)

Flere bilder

GPS-sammendrag

Start date	18.04.2014 09:46 (UTC+01:00 DST)
End date	18.04.2014 18:43 (UTC+01:00 DST)
Total Time	8h 56min
Moving Time	7h 52min
Stopped Time	1h 04min
Overall Average	5.7km/h
Moving Average	6.5km/h
Distance	51.4km
Vertical meters	2,071m