Høgvagltind i tåke og vind (16.04.2014)

Påsketur med Hans Thorvald og Johannes til Leirvassbu.

Turen startet med en kjøretur til Nygaard tidlig tirsdag morgen. Vi kjørte så etter en liten kaffekopp til parkeringen i Leirdalen. Vi ble forsinket av punktering rett før Svingvold. Videre på ski inn til Leirvassbu. Vi ordnet oss inn på rommet før Hans Thorvald og jeg la ut i retning Stehøe. Siden det var ettermiddag og vi ville rekke middag tok vi sikte på ryggen opp. Like under det brattere partiet var det imidlertid tidligere gått et ras og vi var usikre på hvor trygg ryggen var, så vi snudde med veldig fin nedkjøring.

Onsdag hadde vi planer om alle Høgvagltinder og vi la optimistisk avgårde over Leirvatnet i retning Høgvaglen. Været var stort sett overskyet oppholdsvær og ikke mye vind. Vi gikk fra Høgvaglen opp på ryggen innover til Austre Høgvagltind. Her blåste det surt og kaldt, så det var greit å gå videre etter kort tid. Midtre Høgvagltind hadde hele dagen hatt en sky over seg, men sikten ellers var god. På 1925 moh ble det adskillig kraftigere vind og vi fikk straks dårligere sikt. Vi hadde siktet oss inn på ryggen opp mot Midtre Høgvagltind og satt fra oss skiene rett ved siden av en liten hammer. Videre bratt, men lett opp. På toppen ble sikten fryktelig dårlig og vi måtte bruke god tid.

Nede ved skiene ble det en rask spisepause. Vi bestemte oss raskt for å returnere til Leirvassbu da vi ikke ville ha noe sikt og vanskelig navigering til Vestre. Nedkjøringen ble slitsom og vi valgte å sikte oss inn igjen på ryggen da vi var kjent der fra tidligere på dagen og hadde kontraster som hjalp på sikten i form av steiner. Nede på Høgvaglen igjen fikk vi endelig god sikt ned siste bakke til Leirvatnet og iallefall god skikjøring ned den bakken.

Torsdag var det kraftig vind, snø og tåke og tiden ble brukt på skredkurs i regi av turguidene på Leirvassbu.