Oksskolten - Kommunetopp i Hemnes (24.04.2014)

En fantastisk dag, ikke en sky! Startet fra Tverråga i Leirskarddalen. Parkerte før brua på anleggsveien. De hadde akkurat brøytet opp veien, men for å unngå konflikter med anleggsmaskiner til det nye kraftverket valgte jeg å gå fra parkeringsplassen ved brua. Opprinnelig hadde jeg tenkt å følge ruta til 500fjell, men lokalkjente sa at de alltid gikk over breen. Tvil omkring rasfare langs elva, åpen elv, samt lovnad om en tur med betydelig mer utsikt samt en tyvtitt i Rabothytta vekket appetitten. Underveis var det tider jeg var så sliten at jeg angret litt, for ruta er rundt 6 km lenger samt har 500 m mer stigning. Men vakkert er det, og noe tryggere på de øvre delene av breen!

Der anleggsveien flater ut tar man av til høyre og stiger raskt gjennom bjørkeskogen. Lett terreng å gå i. Over noen flatere partier rundt 700 moh før en kommer til Mørkbekkvatnet. Her er det mye å hente på å holde høyden på venstre side, særlig på vei ned. Skuterløypa til hytta fulgte derimot vannet til midten før den tok til venstre. Skråterreng er jo ikke så enkelt med en skuter. Skuterløypa delte seg litt før Rabothytta, og jeg tok til høyre og gikk rett på den på toppen av haugen. Pratet litt med snekkerne som lovet den ferdig ut i august til offisiell åpning. Den var tøff, og fantastisk utsyn gjennom vinduene innenifra.

Rastet og gikk videre. Snekkeren var fra Tverråga og ble litt skeptisk på at jeg ikke hadde startet tidligere når jeg skulle helt til Oksskolten. Hadde jeg en plan B, og det hadde jeg ikke... Jeg hadde anslått turen til nærmere 12 timer, men litt "skremt" av skepsisen hans tok jeg nok mindre pauser enn jeg ellers ville tatt.

Det bar videre opp fra hytta til Okstindbreen. Som det ofte er på breer var det lenger enn det så ut til å være. Var over 4 km på flat bre, på slutten slakt stigende før jeg ganske sliten nådde skaret mellom Okstinden og Tvillingtindan. Rastet der også før jeg tok av feller og gled ned til bunnen av Oksskolten. Siktet mot 1380 toppen. Det var slett bre, men ett vindhull/sprekk omtrent i ruta nær enden. Måtte derfor ta litt til høyre.

Opp bakkene til toppen, 600 m stigning, var det tungt. Kroppen føltes tom for krefter, og litt selvbebreiding for hvorfor man ikke trener mer.... På snøen sank jeg ned 5-15 cm, og det sugde krefter. Holdt meg derfor mest på stein langs eggen mot toppen. På ca 1600 moh tok jeg på meg stegjern og gikk ut i bratt snøflanke litt til venstre for eggen. Anså snøskredfaren som liten. Trodde stadig jeg nådde toppen, men så på gps'en at det måtte være flere topper bak denne. Men til slutt nådde jeg toppen. Brukte nesten 2 timer på toppstøtet, nesten det dobbelte av hva jeg hadde regnet med, et godt tegn på at jeg var i kjelleren!

Tok ikke pause på toppen og fulgte snøfelter helt ned til skiene med stegjernene på (43 minutter ned). Jeg hadde nå en stund rasjonert på vann. 2,2 liter ble for lite. Kroppen skrek etter mer, så fem minutter ble tilbrakt med å slurpe i seg noe sig over et berg. 1 munnfull pr. minutt. Dro derfra litt lettere til sinns og med et leirebelegg i hele munnen. Nye lange 4 km over bre med 250 m stigning. "Kjelleren" min åpnet døra si på nytt. Ny tur dit! Pause i skaret, men så gikk det lettere. Rant et stykke ut på breen, og litt blå ekstra gjorde at feller var unødvendig på flatene. Fine renn ned. Krysset mye for å unngå skader. En ulempe med Rabothytta er at den ligger på en haug og dermed motbakke på returen. Dette unngår en ved å holde til venstre rundt haugen, men da kommer man ikke innom hytta. Siden jeg traff en av snekkerne på kveldstur oppe på breen visste de at jeg var i live, så jeg valgte letteste vei!

Under 700 moh hadde sola gått ned og det begynt å fryse på. I bjørkeskogen var det heldigvis kommet så langt at jeg kunne styre på skaren. Siste 200 høydemeter var det ennå våt snø og fint å svinge der også. Rant på veien nesten helt ned, og pådro skiene enda noen striper.

GPS'en avslører 8 timer 39 minutter i farta, og 2 timer 14 minutter pause. Lengde 43,6 km og akkumulert høyde rundt 2300 m. Jeg gikk i kun ulltrøye hele dagen, og det var tidvis helt stille også på toppene. Svetten silte da, men straks det blåste litt ble det behagelig avkjøling. En dag jeg sent vil glemme selv om det var i grenseland fysisk. Burde ikke vært særlig mer stigning :)

‹

›

Det gule waypointet markerer Rabothytta