Vårtur til Snota og noen smultringer rundt. (25.04.2014)

Turen startet fredag ettermiddag på Melhus hvor pulk ble pakket og snuten ble satt mot Sommervold på Korsvegen for å hente Mala malamute for litt trekkhjelp av pulk.
Videre gikk turen til parkeringa ved gråsjøen i Rindal. Der møtte jeg eier av Gråhaugen for en hyggelig samtale om hund og pulk. Han kunne også fortelle om masse rein i området. Noe Mala ble glad for, det betyr inne netter i teltet for henne også.
Vi startet oppstigningen fra sjøen langs den vanlige ruten mot Snota, Mala slet noe i den råtnesnøen men det ble raskt bedre utover kvelden når det ble kaldere.
Vi fant oss en finn teltplass litt utenfor allfarvei før det bikker ned mot skrøådalsvatna.
Lørdag satt ev snuten mot Snota i strålende vær, hadde sett oss ut ei fin rute på kartet så vi skulle få med oss alle fem smultringene som finnes opp på Snota. Tilfeldigvis ei rute Trond Børsting også anbefaler i boken Toppturer i Trollheimen, ikke dum denne mannen. Vi fulgte nesten rute 1D opp, vi startet oppstigningen noe nærmere Svartvatnet. Vi gikk uten ski på berget opp til vi kom på høyde med Snota nord for (1284m), skal du opp dit så gå opp den ruta Børsting beskriver. Derfra ble det ski på beina til vi kom så å si til nordtoppen. Her ble det lunch samt og nyte utsikten til de som strevde seg opp mot selve Snota. Turen ned fra nordtoppen til skaret mellom den og Snota ble en litt kronglete øvelse med ei malamute tispe på 40kg+ og ski på sekken ned de store og løse steinene, men alt går jo. turen derfra ble ikke så lang før det første partiet med stein kom, nok en gang av med ski. Føret på andresiden var kjempehard skare så vi gikk til fots derfra. Med en trekkvillig Mala som kun lyder komandoen mat ned der uten noe mulighet for å bremse så jeg for meg som en blodig affære ennå vi fikk stoppet. Første gang på Snota på enn sånn dag som dette er jo bare helt fantastisk, for en utsikt.
Turen ned gikk nesten også etter rute 1C til Børsting for å få med de to siste toppene. Noe spenstig rutevalg med tanke på helling og rasfare, mulig jeg gikk litt feil å. Men det er jo morsomt å renne litt på rumpa å, Mala klarte tre fire steg før hun skled resten av de ca 200m på brystet å magen. Planen var etter dette å gå tilbake til teltet å ta de resterende toppene på søndag, men dagen var enda ung så vi gikk opp til Høgfjellet videre til de to toppene som ligger ganske tett på Nonshaugen (1032m og 1001m). I dette området var det en del rein som jeg prøvde å gå rundt så ikke Mala skulle få skremme de noe særlig, er vel kalving om ikke så lenge. Etter dette gikk turen til den siste toppen som også kalles Nonshaugen (1030m) videre til teltet og inn i koma. Toppene ser mye enklere ut på 1:50 000 kart enn når mann står ved de eller er på tur opp. Søndag ble det litt sløving i teltet før turen gikk til bilen. Sola hadde gjort sin jobb der så det var ikke noe vits i å prøve og holde på høydemeterne, vi rente rett ned til vannet og fulgte veien til demningen og bilen.

Detter er en tur som anbefales om du liker å gå litt utenom de vanlige rutene opp til Snota, du slipper å gå med så masse folk. Det er ganske gøy å vurdere rutevalg selv også, får brukt hodet litt å ikke bare gå i opptråkkede spor.