Meskredholten, Eggene og Branden (01.05.2014)

Som "pendler" mellom Sunnmøre og Indre Sogn har jeg tilgang til mye fint terreng og i dag var turen kommet til Meskredholten og Eggene over Lote. Etter massive haglebyger på Sunnmøre tenkte jeg at jeg skulle holde meg under 1000m i dag...

Jeg parkerte ved Årskogen (rett ved 80-sona) og fulgte skogsveien oppover. Første grinda var grei, den andre måtte klyves (med et par stille tanker til bonden) og de to ungkuene som lå og slappet av lot Karma og meg passere uten videreverdigheter.

Jeg hadde gjort meg opp en oppfatning om at denne fjellsiden var ren villmark og at turen ville bli et slit. Jeg tok feil. Det var både skilt og stier. Etter at skogsveien tok slutt fulgte jeg skilt først mot Navestøylen, dernest mot Loteskaret.

Det snødde lett og fjellene rundt var gjemt bak skyer, men det var helt greit vær. Det var tross alt Mai. Storm ville saktens vært overraskende. Før Loteskaret skar jeg opp mot høyre og fant en grei rute til Meskredholten. Snøen som jeg hadde bekymret meg LITT for var hard som stuegulv og alt var såre greit.

Fra Meskredholten gikk jeg bratt ned i Loteskaret og omtrent like bratt opp igjen på andre siden. Og 35min etter at jeg forlot Meskredholten stod jeg nå på Eggene. Været og utsikten var blitt gradvis bedre og vi hadde det nokså trivelig, Karma og jeg. På det hvite stuegulvet...

Branden måtte selvsagt besøkes på vei ned. Og det var her vi fikk den beste utsikten.

Tilbake i skogen oppdaget jeg nå en gapahuk - in the making - og måtte selvsagt undersøke. I følge kartet her på Peakbook heter denne gapahuken "Lotsskarvadet". Det slo meg dernest at jeg vet faktisk ikke hva et "vad" er. Annet enn vadested, da - men det er nok neppe betydningen her...

Resten av turen ned gikk i greit tempo/lett jogg. Det er LITT irriterende å ha full oversikt over hvor ferga er hele tiden. Man vil jo helst nå den. Den låste grinda ble forsert på ungdoms vis og kuene rakk aldri å reise seg før vi var forbi...