Storen via Slingsbybreen (30.04.2014)
Written by mortenh (Morten Helgesen)
Ascents | Store Skagastølstinden (2,405m) | 30.04.2014 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Skagadalshytta (1,345m) | 30.04.2014 |
Det er forskjell på folk
Da Sondre kom med tilbud om å bli med en tur på Storen var den første følelsen som ramlet ned ubehag. Pakke mye. Reise langt. Bli sliten. Utfordre psyken. Fryse. Bli lurt av yr.no igjen. osv. osv., men lysta var større enn forstanden, så da jeg hadde takket nei til Sondres første forslag og han kom med et nytt var det bare å pakke bort ubehagsfornemmelsen og glede seg.
Bjørn Even ville også bli med, og han ramlet inn hos meg sent tirsdags kveld. Etter å ha utstyrt ham med ei jakke siden han hadde glemt sin hjemme, dro vi i vei onsdags morgen. Vi planla forholdsvis sen start for i følge yr og øke sjansene for å råke litt finvær på toppen.
Presise var vi på plass, mens Sondre kom trillende godt forsinket. Jaja, det er forskjell på folk. Amatører og deltakere møter presise, mens "guiden" kommer slengende når det passer ham. At det er forskjell på folk ble for øvrig nesten et mantra gjennom turen. Det er jo forskjell på folk :) Sånn er det bare, og det kom tydelig frem på denne turen.
Somling, vekslende vær og egentlig veldig fint å være på tur
Sondregutt hadde ikke utstyret i orden og måtte bruke et kvarter på å justere skibinding etter vi var klare til avmarsj. Så omsider tuslet vi i vei. Sondre på slikt moderne plaststøvelallemannseie, og jeg og Bjørn Even på gode gamle norske fjellski med mjuke gode lærstøvler og solide fjellskistaver i en lengde. Ikke no teleskotull her i gården nei.
Siden Sondre er medlem i Kluben med en b, fikk vi være med inn på hytte. Det var et par karer som bodde der. Vi inntok litt niste i storstuen. Ikke noe hast nei. Ute var det grått og snødrev. Ingen vits å nå toppen for tidlig.
Men etter at vi gikk videre, kom det gledelige tegn fra værgudene. Solgløtt. Og der - en topp! Og en topp til! Og så den Store!! Et tynt urørt teppe av tørrpudder lå brettet utover Skagastølsbreen og med sola i fjeset var livet herlig.
På Bandet var det surt, så vi skled raskt videre mot Berges Chaussee. Ved inngangen til denne forlot jeg mine følgesvenner og gikk ei hylleformasjon på oppsiden. Dessverre var snøen veldig råtten her, så det var kanskje ikke så smart som jeg trodde. I alle fall dukket vi omtrent samtidig ut på andre siden og fortsatte ut på Slingsbybreen. Finværet tok en ny pause og tåkedotter la seg igjen over toppene mens lette snøfjon konstant drysset ned over oss.
Etter den råtne snøen var det temmelig hardt videre opp breen. Det funket med ski og feller en stund, men så ble det for bratt.
Solrast i Mohns Skard
Vi fant ei smal snørampe i overkant av breen som førte forbi klippebandet. Nå ventet snaut 200 høydemeter bratt hard snøflanke. Det føltes i alle fall godt å ha både stegjern og gode økser. Sondre sullet i front nokså uanstrengt med skistavene mens vi andre fulgte på. Det var nå fortsatt forskjell på folk ja.
Rett under Mohns Skard skimtet vi blå himmel over oss og vel oppe dukket sola opp. Vinden som skulle blåse temmelig friskt i ettermiddag var i grunnen ikke til sjenanse. En sjelden gang kokte det litt i tørrsnøen, men stort sett lå den fredelig og hvit på bakken.
Etter ei lang god pause var det tid for å tusle videre. Jeg førte an den første biten, siden jeg visste at det ikke var lenge før jeg ville ligge bakerst, sjeleglad for å ha tau ovenfra.
Vi sikret først en enkel bratt snøbakke med et par klippefremspring og litt grundigere opp den neste bratte hammeren. Her var det litt miksklatring i øvre del med en isfylt renne.
Videre opp til toppen var det enkelt og vi gikk kun med tauet passivt mellom oss.
Kveld på Storen
Finværet i Mohns Skard forsvant, og en stund var det temmelig grått og trist. Vi prøvde å somle litt ekstra og brukte usedvanlig lang tid det siste strekket. Lenge siden jeg har vært så lite sliten i beina etter å ha nådd en slik topp. Vel oppe var det fortsatt grått. Jeg trampet en benk litt under toppen så var det bare å benke seg til med mat og drikke. Jeg med lunken termoskakao og mine venner med isvann (bokstavelig talt), men sånn er det bare ... det er forskjell på folk :)
Omsider kom ei solgløtte med litt utsikt. Gleden var stor, men dessverre forsvant gløtta. Sondre og Bjørn Even gikk litt ned ruta mot Bandet mens jeg puslet rundt oppe på toppen. Det kom ei og anna gløtte til, men det blei dessverre aldri det helt store. Etter en snau time måtte vi forlate toppen, litt før kl. 8. Vi hadde jo tross alt et stykke ned igjen. I alle fall fjellskikara :)
Evig baklengsgange og mørk avslutning
Det gikk i grunnen veldig greit ned igjen takket være stødige Sondre. Siste biten ned mot skaret fikk vi et eventyrlig kveldslys, noe i alle fall jeg blei lettere euforisk av. Det ble litt knipsing før vi begynte på langbakken. Sondre ruslet omtrent like uanstrengt ned som opp, mens jeg og Bjørn Even etter hvert havnet i baklengsgange. Snøen var forholdsvis hard og selv om jeg visste jeg stod godt med øksene og stegjerna, kom av og til tanken om at det er opp mot 45 grader bratt. Det er langt opp og mye lenger ned. Sklir jeg her, greier jeg mest sannsynlig ikke å stoppe på leeeenge. Altså var det bare å ta et skritt ad gangen. Baklengsgange er en veldig trygg teknikk, men ulempen er den dårlig oversikten, men må hele tiden snu seg for å få oversikten over veien ned. Sondre ble etter hvert en liten prikk nede ved skiene sine. Huff ja, det var nå fortsatt forskjell på folk.
I det hele tatt så ble det en god del venting på Sondre på returen.
Jeg og Bjørn Even gikk hylla over Berges Chaussee tilbake mens Sondre kjørte ned under Chausseen. Fra Bandet gikk det heldigvis mye enklere. Eneste utfordringen var mørket som langsomt kom sigende.
Drømmetur
For meg hadde det vært en drømmetur. Sondre går jo etter hvert slike og mer krevende turer nesten på samlebånd. Men en vinterlight-bestigning (Det var jo fortsatt april og en dugelig dose minusgrader denne dagen) av Storen var en flott opplevelse.
Stor takk til Sondre for initiativet og til begge for trivelig, inspirerende og behagelig turfølge.
Et par høykantbilder
Flere Bilder
GPS
Start date | 30.04.2014 10:51 (UTC+01:00 DST) |
End date | 30.04.2014 23:28 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 12h 37min |
Moving Time | 9h 09min |
Stopped Time | 3h 28min |
Overall Average | 2.1km/h |
Moving Average | 2.9km/h |
Distance | 26.3km |
Vertical meters | 2,080m |
User comments
Artig GPS-spor....
Written by knutsverre 02.05.2014 13:41Ser dere var en snartur borte mot Maradalsryggen også.... Jeg opplevde noe liknende GPS-krøll på Slingsbybreen 17. august i fjor.
Sv: Artig GPS-spor....
Written by mortenh 02.05.2014 13:43Ja, det er et parti inne i bassenget der hvor det er problemer med satelittmottaket tydeligvis.
Spenstig tur og
Written by Olepetter 02.05.2014 13:09med flotte bilder - artig skrevet. Takk! Normalflanken opp mot Hjørnet så jo nesten bar ut - reine sommeren...
Sv: Spenstig tur og
Written by mortenh 02.05.2014 13:44Jepp, bare litt is og småsnøflekker opp normalflanken. Den er jo ganske solvendt. Det var på en måte to verdener i fjellet. Solsidene og baksidene :)
Du store(n)!
Written by Nils 02.05.2014 08:00Kongetur dette ja! Mange utrolig nydelige bilder, med herlig lys og stemning! Selv om jeg alltid vil foretrekke å være ute på tur i sol og blå himmel (i hvert fall oppholdsvær), så er det ingen tvil om at bilder som vi ser i denne turrapporten er de flotteste å se på. Underholdende skrevet, Morten!
Sommeren er litt lenger unna i disse traktene enn i lavlandet på Østlandet, ser det ut til... ;)
Drømmetur!
Written by knutsverre 02.05.2014 07:40For en flott og fengslende tur og turbeskrivelse, og med så nydelige bilder! Skulle egentlig gjort noe annet, men ble sittende å lese denne fra begynnelse til slutt! Gratulerer alle sammen!
Ser bare fantastisk ut!
Written by hmsv1 02.05.2014 06:33Bra skrevet Morten. Det er morsomt å lese helt fra starten til slutten! Mange magiske og stemningsfulle bilder her, så jeg synes ikke at dager med strålende sol og blå himmel er de alle beste :) Gratulerer til dere, det ser og høres ut som en kongetur!