Store Hollendaren (04.05.2014)  

Fikk besøk av Mayhassen (Øyvind Mathiassen) i dag, og han skulle være i Tromsø hele uken. Jeg var litt sliten etter gårdagens Guhkesgaisatur og han var litt trøtt etter å ha reist tidlig fra Oslo, så løsningen ble å finne en fin og enkel Kvaløytopp som ikke skulle kreve hele dagen på tur. Da ble det en tur opp Store Hollendaren som jeg ikke hadde besøkt i år. Var litt spent på å dra dit igjen, har bare gode minner fra fjorårets tur.

Det så ut som at det var allerede en del folk på fjellet siden vi måtte parkere litt lenger bort fra den vanlige parkeringsplassen i Grøtfjorden. Jeg tok med mine nye pudderplanker siden jeg ikke hadde fått prøvd dem enda, og det virket som om i dag skulle bli en fin mulighet. Øyvind var nesten på tur opp til Styrmannstinden før jeg måtte rope til ham om at ruten opp Store Hollendaren var et lite stykke bort fra hvor han hadde gått. Sånne ting skjer når turivrige gjester er klar for tur litt fortere enn meg ;)

Var litt kronglete å komme opp det første partiet. Noen som hadde tråkket spor var tydeligvis glad i å lage brattest mulig spor oppover, men heldigvis ble dette ikke så slitsomt arbeid for meg siden jeg hadde G3 high traction skifeller på skiene mine. De har ikke det beste gli noensinne, men i det minste fikk jeg ikke skli nedover hver gang vi måtte gå frem og tilbake på den harde snøen. Endelig var dette partiet unnagjort og det var bare å traversere vestover og opp elvedalen mot vatnet på 543moh.

Skiføre ble bare bedre og bedre da vi kom lenger opp, og akkurat som i fjor fikk vi det nydeligste pudderføret fra starten av breen og helt opp til toppen. Virket som om sola hadde tatt en lunsjpause snart etter vi hadde spist litt mat også, men vi var ganske heldige da sola plutselig dukket opp like før vi nådde toppen. Jeg sa til Øyvind at jeg hadde vært her i fjor, men jeg hadde faktisk ikke vært på selve toppen siden vi stoppet der skiene må settes. Så i dag fikk jeg besøkt det høyeste punket som krevde litt klyving. Det var ikke plass til to, så vi måtte bytte for å stå på toppen.

Nedkjøringa var kjempedeilig. Jeg la merke til forskjellen med de nye pudderplanker, nå ble det kjempelett å flyte nedover! Synes det var maks flaks med pudderføret samme dagen jeg ville bruke pudderplanker. Fikk inntrykk av at Øyvind hadde kost seg med pudderlek også. Kjørte ned samme veien som opp, noe som var kanskje kjedelig i ettertid, men jeg var litt red for å kjøre noen av de brattere rennene med det nye utstyret som jeg fortsatt var ikke helt vant til å bruke.

Fin tur likevel. Ikke den verste velkommen-tilbake-til-Tromsø tur Øyvind kunne fått!