Vassdalsnipa med Sogndal Turlag + Indre Sunnfjord Turlag (04.05.2014)

Denne turen var en "joint venture" mellom Sogndal Turlag og Indre Sunnford Turlag. Anne Rudsengen og Sigurd Årskaug var turledere. Selv var jeg ikke en offisiell del av turlaget, da jeg hadde som mål å besøke både Tuftanovi og Vatnaskredfjellet i samme slengen. Så da alle gjorde seg klare til å dra ut fra Gaularfjellet (10:40) stakk jeg og Karma i forveien. Vi fant ei snøbro og vips var vi på vei opp Vetla Eikjadalen

Jeg holdt et godt tempo opp dalen, overbevist om at jeg hadde dårlig med tid. Etterhvert fikk jeg se den bratte kneika som jeg husket godt fra vårt forrige besøk her i Mai 2011. Kneika er nordvendt, snøen var knallhard og med nysnø oppå. Det lovet ikke helt godt, men det gikk -akkurat greit-.

Da kneike var forsert satte jeg kursen rett mot Vatnaskredfjellet og ankom toppen 12:30 - 1t:50m etter at jeg forlot RV13. På vei mot Vassdalsnipa møtte jeg John-Magne Oppedal - som kom derfra. Han var heller ikke en offisiell del av turfølget men var her fordi de var her. Vi utvekslet noen ord før vi fortsatte hver vår vei. Turlaget var nå på vei opp den bratte kneika. De må ha hatt en lang pause nedi dalen...

Da jeg kom til 1305m var det ingen spor av turfølget å se. Jeg antok at de hadde det ugreit i den bratte kneika og irriterte meg LITT over at jeg ikke hadde besøkt Såfossenipa (1302m) når jeg først var inne i dalen. Etter en liten pause bestemte jeg meg for å gå videre mot Vassdalsnipa.

Til toppen av Vassdalsnipa kom jeg 13:35 og snart dukket det opp en utbryter fra turlaget. Jeg er glad jeg ikke er i turleder-businessen. Før man vet ordet av det har man gruppa full av sånne som meg, John-Magne og denne utbryteren. Det må være et sant mareritt...

Blodspor i snøen fikk meg til å skvette til. Hadde jeg truffet Karma med stålkantene *igjen*? Det ville nærmest være utilgivelig. Etter å ha sjekket alle potene tok jeg likegodt en kikk bak og kunne med lettelse fastlå at hennes andre løpetid var i gang...

Etterhvert ble jeg lei ventingen og forlot toppen. Utbryteren gjorde det samme. Vi traff turfølget i bånn av siste kneika der hvor det var en smal passasje veldig nærme skavlene. Utbryteren og meg bestemte oss for å slå følge med turlaget opp de 120 høydemeterene tilbake til toppen.

Selv om det hadde vært helt topp å være alene med Karma så langt, var det kjekt å ha selskap på toppen. Og etterhvert fikk vi samlet alle til et gruppebilde:

Da jeg så tegn til oppbrudd bestemte jeg meg for å dra i forveien og besøke Tuftanovi. John-Magne - som nå hadde vært på Vassdalsnipa for ANDRE gang i dag - ble også med. Klokken var 15:30 da vi ankom varden - forøvrig den første varden jeg hadde sett i dag. John-Magne var en hyggelig kar. Tenker jeg avlegger han et besøk når jeg engang begynner å hoppe fra topp til topp i Viksdalen...

Da de andre kom seilene nedover satte vi utfor. John-Magne fikk forsprang. Jeg ønsker ikke å ha Karma i nærheten av andre. Hun søker rett inni skia og beina på folk og det er et leit problem. Da vi var nede i Vetla Eikjdalen så vi resten av turfølget på toppen av kneika. Jeg antok det ville ta litt tid, så vi satte bare kursen tilbake til bilen. Hit kom vi 16:12 - 5,5 timer etter at vi forlot den.

Etter hvert kom også de andre og vi kunne fornøyd konstatere at ingen hadde blitt igjen oppe på fjellet og at vi kunne avslutte turen i god stil...