Middagstinden skitopp (06.05.2014)  

Hviledag i fjellet i dag. Beina var kanskje litt slitne etter gårdagens eventyr til Store Lakselvtinden, men det måtte bli tur likevel. Får ikke lov til å ta hviledag på rumpa når sola skinner ute!

Øyvind hadde plukket ut en PF-100 topp på Håkøya som han ville besøke først, så vi tok en kjapp kjøretur dit før vi kjørte i retning Kattfjordeidet hvor vi skulle begynne en relativt kort tur til Middagstinden. Jeg hadde ikke noe spesiell ønske for å gå opp Håkøytoppen, så jeg koste meg med å høre på radioen i bilen mens jeg ventet (ca. 15 minutter). Tror det var nesten midt på dagen da vi var klare for å starte turen til Middagstinden. Har noen veldig gode minner fra fjorårets tur hit, masse nydelig vårslusj husker jeg – og ikke minst en fantastisk utsikt fra toppen.

I dag var snøforholdene litt annerledes. På en skuffende måte. Skjønte ganske fort etter å ha begynt turen opp Tverfjellet at det ville bli gjennomslagsføre på nedkjøringa hvis ikke sola gjorde en stor og rask jobb på snøen mens vi var på tur. Og sånne snøforhold så ut til å fortsette hele veien oppover, selv etter at vi hadde gått forbi vatnet og kommet opp i den øverste flanken. Jeg gruet meg til nedkjøringa allerede.

Det hadde gått noen våtesnøskred i fjellsiden øst for oss, men disse virket å være noen dager gamle, og vi brukte ryggen på vestsiden av den øverste flanken. Det var bare noen harde snøklumper som vi ikke ville treffe på nedkjøringa, og det var kanskje ikke så vanskelig å unngå disse. Det var bare ett skummelt parti like før skitoppen hvor snøen var hard og helning var rimelig bratt og det var selvfølgelig akkurat der hvor jeg måtte bytte retning. Her fikk jeg plutselig noen minner fra gårdagens opplevelse og jeg bestemte meg veldig rask for å ta på skarejern før jeg sklei ut igjen. Jeg tar ikke noen sjanser lenger!

Så var vi på skitoppen, som ligger litt øst og noen høydemetre lavere enn hovedtoppen. Øyvind aksepterer ikke noen lille PF-topper og ville gjøre et forsøk på hovedtoppen. Jeg hadde ikke tatt med stegjern eller isøks i dag så jeg var fornøyd med å vente på skitoppen. Kan ikke si at jeg var kjempeglad for å se på han klatrer opp usikret, det så rimelig eksponert ut og jeg begynte å lure på om jeg kunne huske hvilket nummer jeg skulle ringe til i tilfelle at noe ille skulle skje. Prøvde å nyte utsikten i en annen retning mens jeg spiste brødskiver for å få litt kos. Men selvsagt ville Øyvind har bilder, så jeg slapp ikke unnå oppgaven av å følge med på hans turen ned fra toppen.

Heldigvis gikk alt bra og han kom tilbake ganske høyt på adrenalin og vi ble klare for å takle en skikkelig ekkel nedkjøring. Det ble bare 4 eller 5 slusjsvinger i nederste delen av toppflanken, ellers var hele nedkjøringa en gjennomslagshistorie. Skulle kanskje ventet noen timer til før vi dro dit. Det var deilig å bli ferdig med nedkjøringa, men takk for fin tur likevel Øyvind :)