Slitsom men nydelig familiehelg (10.05.2014)  

Et lille værvindu

Litt uforberedt, men tross alt egentlig ganske beleilig dukket det opp et værvindu. Til tross for at de (spesielt Julia) ikke var helt friske, var jentene klare for fjelltur med overnatting utafor heimen.
Vi rasket sammen en stappfull bil med pikkpakk og rullet fra Skrautvål ved 7-tiden. Kjøreturen over fjellet foregikk i tåke, regn og tunge skyer og spenningen var stor i forhold til om det hele skulle bli et nytt "lurt av yr.no scenario".
Mot Lom lysnet det litt og oppe ved Leirdalen så det langt bedre ut, om enn ikke helt som meldt.
Varmen var til å ta og føle på, langt unna de blå kuldegradene som var meldt, og med alt for mye klær svettet vi oss oppover. Jeg med tunge randoski og en fullpakket storsekk, Linn Therese på truger og Julia på fjellski.

Uttørket, bortsvettet, dehydrert, solstekt og blendet

Selv lettelser i antrekket hjalp tilsynelatende ingen ting. Vi tråkket oss oppover lia mot Hurrbrean og svetten silte i bøtter og spann. Det var ikke dråper, men mer som en bekk. Solbriller og solkrem var klin umulig å ha på seg.
Vi tok oss en god pause inne på breen, men skaden var allerede gjort. Snodig følelse i grunnen, alt av krefter blei etter hvert borte, det var stjernehimmel midt på dagen, hyperventilering og sjangling. Det gikk i 20 eller 30 skritt og så pause opp i det løse leggdype pudderet mot Skagsnebbryggen.
Jentene gikk bak og koste seg med lav fart. Kan ikke huske sist jeg har følt meg så sliten. Til slutt ble jeg fragått av følget mitt, de syntes rett og slett den gamle sjanglemannen gikk for sakte.

Spennende tråkk på Skagsnebbene

En god pause på ryggen gjorde godt. Lufta stod stille og sola varmet, ingen frysing her nei! Vi betraktet et følge på tre som møysommelig arbeidet seg bort i flanken mot Skagsnebb etter at de hadde dratt seg ned fra ryggen.
Etter litt rådslagning ble vi enige om at Julia ble sittende mens jeg og Linn Therese skulle forsøke å ta oss opp til Bakarste Skagsnebb. Det så litt uffent ut midt i mot, men vi ville nå i alle fall gå og titte litt.
Det var i grunnen veldig greit opp dit, men med 100+% ansvar for ei lita frøken måtte ting tas veldig rolig, ikke noe 90% opplegg opp der nei. Vi brukte derfor svært lang tid opp. Gjett om colaen vi hadde spart til deling på toppen smakte da!
Etter high-five, noen bilder og fruktkarameller var det tid for retur.
Linn Therese ble etter hvert høy på godt humør og agerte reneste fjellføreren. "Sånn setter man føttene pappa", "sånn gjør man når man skal gå bratt snø pappa". "Nei pappa, det er sånn man må gjøre" osv. osv.
Med en munter dialog jobbet vi oss ned igjen. Vi fant tre rødsildreplasser som Linn Therese syntes var kjempeflotte før vi til slutt hadde igjen en liten "skummel" passasje og vips var vi nede hos Julia igjen som hadde hatt det varmt og godt hele tiden.

Tiden hadde gått og vi var forlengst enige om at noe mer enn Skagsnebbene var uaktuelt, men vi ville nå i det minste prøve den andre av disse også når vi først var så nære.
Været ble bare bedre og bedre, men Julia følte seg ikke helt vel på den forholdsvis smale ryggen og ble ventende mens jeg og Linn Therese fortsatte. Vi følte det tryggere å følge ryggen hele veien i stedet for å gå ned i flanken som de andre hadde gjort, og etter forsiktig samarbeid over noen smale punkter var det fin bred rygg med ferdigtråkket spor fra den andre gruppen helt til topps.
For en kveld! Været om mulig enda bedre, luften rørte seg ikke. Klær hadde man knapt behøvd, og et mildt og gyllent lys bredte seg over Vest-Jotunheimen. På østsiden av Leirdalen lå en vegg av skyer og vitnet om at vi var heldige og befant oss like på rett side av et tydelig værskille.
Ny topp, ny cola og masse bilder!
Returen var en parademarsj i de nydeligste omgivelser. Linn Therese ble etter hvert en mester i snøryggvandring, men vi måtte likevel ta det litt forsiktig forbi noen litt luftige punkter for å være på den sikre siden.

Dagens eneste skuffelse

Så skulle slalomskiene på og dagens høydepunkt oppleves. Nedkjøring i drømmeforhold. Ooops, hvilke drømmeforhold? Pudderet hadde blitt fuktig i den sterke varmen tidligere på dagen, og nå sent på kvelden begynte det å fryse på. Konsistensen ble beint ut ekkel. Linn Therese kjørte tappert ned, men noen stor opplevelse ble det ikke.
Likevel var alle kjempefornøyde nede ved bilen.

Så var det beine vegen til Lom, sjekke inn på campingen, lage seg grillpølser med friske jordbær til dessert og en varm dusj. Vi var så trøtte alle mann at Lom-russens spede ablegøyer ikke hadde nubbsjans til å holde oss våkne. Linn Therese elsker Lom, så det ble en liten spasertur rundt i byen på morgenen, en tur til bakeriet som var stengt og en deilig campingfrokost med egg og bacon før vi rullet hjem til Valdres lastet opp med gode minner.

Kanskje årets flotteste tur så lang. Tusen takk for turen Julia og ikke minst Linn Therese som var sprudlende og morsomt turfølge.

Flere bilder

Tegnet GPS spor

Start date	unknown
End date	unknown
Total Time	0h 0min
Moving Time	0h 0min
Stopped Time	0h 0min
Overall Average	0.0km/h
Moving Average	0.0km/h
Distance	9.3km
Vertical meters	0m