Vårskitur i stekende sol (10.05.2014)  

Høgdebrotet var godt pakket inn i skyene når vi satte av gårde fra parkeringen og mens vi tok oss over Leirungsmyrin, men her nede var det god varme fra solstrålene som skinte igjennom et tynt skylag. Greit føre på dette strekket. Vi hadde ikke gått langt før diverse plagg måtte av, og etter noen høydemeter var kun bukse (brettet opp) og sko igjen på kroppen. Fortsatt var ikke toppen synlig, faktisk ikke før på ca. 1900-2000 meter begynte den å titte frem fra skyene. Hele veien opp hadde vi vekselvis et tynt skylag og blå himmel, og nesten ikke noe drag i lufta. Her hjalp det ikke å smøre 2 ganger med faktor 20. Resultatet er hummerfarge med koala-looken takket være solbrillene. Sunblock neste gang, altså!

Det var ganske mange andre på tur denne lørdagen, og spor nok til at man egentlig ikke trengte å se på kartet. Vel oppe fikk vi en nydelig utsikt mot Steinflytinden og Tjønnholstinden. Gikk en tur bort til nordvest-toppen og sjekket det dramatiske stupet på baksiden. Imponerende fjell! Når det i tillegg er en såpass tilgjengelig og lett å bestige må det jo bli en favoritt. Vi gikk videre mot Tjønnholstinden for å gjøre et forsøk på den, men i bunnen av bakken virket det veldig bratt og mulig skredfare. Det siste snøfallet ligger sannsynligvis oppå et hardere skarelag, og når det kun var to stk som tilsynelatende hadde gått opp her i løpet av dagen (kl 17:30) valgte vi det tryggeste alternativet og returnerte tilbake over Høgdebrotet.

Det ble en noe slitsom tur ned grunnet hard snølag som akkurat var for svakt til å bære meg på fjellskiene. Det gjorde det nesten umulig å ploge/svinge, men lengre ned var det hardere skare og noe enklere nedfart på stålkantene. Alt i alt en fantastisk flott topptur!