Annevasshøgda (17.05.2014)
Written by hknappe (Håkon Knappen)
Start point | Andorsrud (160m) |
---|---|
Endpoint | Andorsrud (160m) |
Characteristic | Hike |
Distance | 8.0km |
Vertical meters | 397m |
Map |
Ascents | Annevasshøgda (557m) | 17.05.2014 09:00 |
---|
17. mai til tross, det ble skogtur til Annevasshøgda. Jeg lempet sykkelen i bilen og kjørte til grinda i Andorsrud. Det er mulig, og kanskje å anbefale, å sykle det meste av veien. Andorsrud er et naturlig utgangspunkt for denne turen hvis du kommer fra Drammenssiden, men nedover mot Sande og i Hof/Eidsfoss er det også mulig å starte. Jeg startet i Andorsrud på god grusvei. Stigningene kommer fort, og for å gjøre lidelsene så kortvarig som mulig tok jeg opp Grodalen når det veiskillet kom. Grodalen er en snarvei for å komme raskere opp. Den sparer deg for et par kilometer av turen sammenlignet med «hovedveien». Ulempene du får ved å ta denne snarveien er en brattere og mer kronglete vei. Grodalen har blitt et offer for ekstremværet Fridas herjinger. Det ligger trær veltet over veien, og der hvor veien ikke er sperret av trevelt er den vasket bort av vannmassene. På et punkt hadde jeg bare en 40 cm stripe og balansere meg fram på. Men jeg kom meg opp, og derfra og innover til Dammyr gikk det som en lek.
Mellom Dammyr og Svartevannet går veien i mye skygge, og her var det fortsatt så mye snø at jeg jeg valgte å sette den fra meg og fortsette til fots. Veien videre inn til Annevannet, som er det siste sikre punktet på turen før jeg må finne toppen ved hjelp av god gammeldags orientering, er stort sett et spor etter tømmerbiler som har holdt på i skogen. Annevasshøgda ligger rett vest for Store Annevannet. Høydedraget er lett å få øye på, og jeg valgte å peile ut kursen til toppen kun visuelt. Det var til dels kronglete å gå opp på Annevasshøgda for Frida hadde gjort sine herjinger her også. Mye trevirke var knekt, og området lignet på mange måter et dårlig ryddet hogstfelt. Men så plutselig var jeg der. Og her skal man ikke gå i andre tanker, for denne toppen er lett å overse. Litt metall i en stein er alt som indikerer at du har kommet rett. Fotoseansen på toppen gikk fort all den tid det egentlig ikke var noe å ta bilde av.
Tilbaketuren ble samme vei som jeg kom opp. Den var raskt unnagjort.
User comments