Gruvåsen ved Drammen (25.05.2014)  

Erling spurte om vi skulle få til en tur med barna denne helgen, og det var jeg veldig klar for. Ekstra hyggelig var det at Øyvind Brekke også slang seg med. For Øyvind og meg ble dette første gang på Gruvåsen (415), mens Erling hadde vært på denne åsen tidligere.

Vi avtalte og møtes langs veien inn til Vaskeriet/Konnerudgruvene. Det er fullt mulig å starte høyere oppe i åsen, men Erling og jeg snakket om at da ble turen kanskje altfor kort, selv for barna. ;) I tillegg kan man enkelt avslutte turen med en titt på Vaskeriet og Konnerud Gruber, hvis man starter der vi gjorde.

Hele veien opp kom vi inn på nye stier og forlot andre. En del stikryss er det, men ved hjelp av GPS'en fant vi greit ut hvor vi skulle gå der vi var i tvil. Flere steder passerer man tilsynelatende bunnløse hull i bakken etter gruvevirksomheten. Disse er heldigvis godt inngjerdet, for ellers hadde det vært vél spennende å slippe løs ungene i forveien. De sprintet ivrig oppover og så ut til at de trivdes på tur, selv når det begynte å regne rett før vi nådde toppen. Litt før toppen flater det ut, og man når et snodig bygg. Toppen er imidlertid ikke denne installasjonen, men befinner seg 80 meter mot sørøst, inne i tett skog. Mens barna satt igjen ved byggverket og nøt litt mat og drikke, tuslet vi 3 voksne toppjegerne bort for å "bestige" Gruvåsens høyeste punkt. Inne blant tornekratt og høye trær fant vi ei maurtue, som ifølge GPS'en på min mobil var på høyeste punkt. Men ingen av oss ville stå på maurtua, naturlig nok…

Regnet dabbet litt av da vi begynte på returen. Erling foreslo en litt annen rute ned når vi var omtrent halvveis nede. I stedet for å gå stien rett ned mot bilene, fulgte vi Eleonoras vei nordover mot Steinbakken. Deretter en liten, men fin sti som gikk i en bue ned til Vaskeriet/Konnerudgruvene. Dette var jo en liten severdighet ovenfor Drammen som jeg ikke hadde visst om før. Nå tiltok regnet, så Erling, Øyvind og jeg plasserte oss under tak og skravlet om fjell og mye annet, mens barna lekte og hadde det gøy i noen gruvevogner. Langs veien tilbake til bilene begynte det å regne ennå kraftigere, sånn bare for å gi oss en dusj etter turen.