Brekurs del 1 - Krossbu og Nigardsbreen (31.05.2014)  

Jeg hadde i to år mast på min kollega Anders (tindevegleiar og breførar i Nortind) om å arrangere brekurs for min mor, min bror og meg, og til slutt hadde vi klart å spikre noen datoer. Grunnet familieliv på flere kanter ble det bestemt at en løsning med to intensive helger var best for alle parter. En del breutstyr ble kjøpt inn og noe lånt, og så var vi klar for første helg.

Dag 1

Tidlig lørdag morgen bar det av sted i to biler til Krossbu. Mor og bror hadde kommet opp fra Oslo kvelden før. Planen var å kjøre inn til Krossbu og finne en bratt snøfonn å øve snøbakketeknikk i. Det fant vi ganske raskt, faktisk rett overfor hytta. Vi parkerte i svingen og labbet opp i bakken. Etter en kort introduksjon var vi i gang med å øve på hvordan å stoppe utglidning. Vi rant ned bakkene sikkert 30 ganger hver i løpet av dagen, både med og uten isøks, på rygg og på mage, og med bena og hodet først. Det var virkelig knallvær på Sognefjellet denne dagen, og det var godt, for vi ble helt gjennomvåte. Dette på tross av "vanntette" klær. Vi øvde også på hvordan vi skulle bruke isøksa på forskjellige måter under gange på snø.

Etter en lunsjpause gjennomgikk vi basisknutene vi trengte å kunne for innbinding i taulag, hvordan vi skulle dele inn tauet, og til slutt bandt vi oss inn. Vi fikk en kjapp gjennomgang av roller og elementer i kameratredning, og min mor ble firt utfor en skrent. Min bror og jeg knotet en del under redningen, noe som medførte at min mor ble hengende der en god stund. Da hun kom opp var hun ganske kald (dette var i skyggen)! Uttrykket til min mor var ganske ubetalelig da hun, dekket av snø som en annen avskyelig snømann, dukket opp over kanten...

Etter en ny pause øvde vi på å sette ned snøanker. Vi gikk bratt på skrå oppover en snøbakke. Først testet vi hvordan en utglidning uten sikring ville påvirke resten av taulaget. Resultatet var ganske voldsomt - vi var helt sjanseløse på å hindre en vill ferd nedover bakken. Deretter satte min bror Aleksander ned et snøanker, som han klipset oss inn i. Så kastet han seg utfor. Snøankeret skar ned i snøen - før det skjøt seg ut som et prosjektil! Hele taulaget skled ukontrollert nedover bakken. Snøanker var altså ingen redning i seg selv, det gjaldt å sette det riktig også! Andre forsøk gikk mye bedre og jeg - som andremann - ble rykket oppover mot sikringspunktet. Utglidningen stanset. Mission accomplished!

Klokka begynte på dette tidspunktet å bikke mot 16.30, og vi bestemte oss for å avslutte. Vi gikk ned til bilen, skiftet til tørt tøy og handlet oss en cola på Krossbu, før vi satte oss i bilen og kjørte mot Jostedalen. Turen forløp uten dramatikk (Anders fikk sågar duppet litt i bilen), og vi ankom Jostedalen camping et par timer senere. Teltene ble satt opp, og Real turmat tilberedt og spist sammen med et lite glass vin.

Alle kursdeltakerne (og kurslederen) var såpass slitne at vi køyet allerede litt over ni.

Dag 2

Tidlig opp til en strålende dag i Jostedalen! Litt havregrøt og kaffe ble inntatt, før telt og soveposer ble pakket sammen og stappet i bilene. Kjørte fra campingen litt over åtte. Ved parkeringen dobbeltsjekket vi at vi hadde alt av utstyr og gikk inn til breen. I dag var det gange på is som var hovedfokus, og vi fikk på oss stegjern ved brekanten. Øvde på ulike ganglag og hvordan bruke isøksen til hjelp. Etter å ha fått dette litt under huden, begynte vi å vandre oppover breen. Spiste lunsj i "solveggen" et stykke opp. For en dag!

Etter en stund så vi også at de organiserte føringene til Jostedalen breførarlag begynte å tråkke opp på breen. Det var satt ut wire en del passasjer på breen, men det var greit å bevege seg også utenfor "løypa". Etter en god rast beveget vi oss oppover på breen igjen, på leting etter en passende sprekk å øve kameratredning i. Etter 20 minutters gange fant vi dette, og bant oss inn. Det ble bestemt at Aleksander skulle ned først, og at mor skulle sette ned forankring og jeg skulle stå for selve "redningsdåden". Mor satte forankringen som skulle sikre oss litt arbeidsro, men fikk erfare at en klemknute ikke alltid sitter med en gang, og Aleksander fikk seg en liten støkk når han skled en halvmeter lenger ned i hullet. Så var det jeg som skulle til pers, og jeg må vel innrømme at jeg ikke hadde internalisert alle elementene helt. En og annen spøk om mer arv på undertegnede ble dratt. Men med litt vegleiing fra Anders fikk jeg min bror opp. Deretter var det min tur ned i sprekken, og mor skulle ha det ærefulle oppdraget med å dra legemet mitt opp i sikkerhet. Det viste seg å bli noe tungt for gamlemor (en og annen spøk om slanking ble dratt), men med drahelp fra bror kom jeg til slutt opp. En utrolig morsom opplevelse å henge og dingle der nede forresten, anbefales på det sterkeste!

Etterpå gikk vi nedover breen igjen som et taulag, og forsøkte å navigere trygt på breen, men samtidig oppsøke litt krevende terreng. Vel nede pakket vi sammen og gikk fort tilbake til bilene, der vi var i halv fem-tida. Deretter kjørte vi avgårde, Anders og jeg til Vågå, og mor og bror til Oslo. Ble liggende våken i senga den kvelden å tenke på bre. En fantastisk fin helg!