Skagsnebb (31.05.2014)

Hadde slengt meg med på en tur hvor planen var å gå Urdadalsryggen denne dagen. Jeg hadde vært litt tvilende til om det gikk på denne tiden av året, men tenkte at tur blir det uansett. Tre av oss hadde allerede gått en super tur til Leirhøe de to foregående dagene, men der hadde vi også fått litt oversikt over snøforholdene i området, og kunne fortelle resten av gruppa at Urdadalsryggen var det bare å droppe. Bare å komme dit involverte kilometervis med vassing i råtten snø og kryssing av flere smelteelver. På torsdagen hadde vi tenkt at Glittertind kunne vært et fint alternativ, for der var det nesten ikke snø igjen. Men på fredag var det plutselig mange nye strie elver som ikke var der dagen før, så også Glittertind ville bli vanskelig. Vi endte opp med at den eneste kurante fotturen fra Visdalen var den vi hadde gått, opp til Spiterhøe og evt videre til Leirhøe. I Leirdalen og videre vest antok vi det var mer snø. De tre andre i gruppa satte dermed kursen mot Spiterhøe.

Men vi tre som allerede hadde vært der gadd jo ikke gå samme tur på nytt, så vi så oss om etter et annet mål. Vi hadde klatre- og breutstyr, så vi hadde litt flere muligheter. Vi bestemte oss for å prøve oss på Skagsnebb, ved å gå over Hurrbrean og opp breen til skaret mellom Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb. Vi var forberedt på at snøen kunne bli for tung å gå i, men håpet at den dype dalen og nordvendtheten skulle gjøre det greit.

Opp til brekanten var det bart. Siden vi ikke visste akkurat hvor kanten videre gikk, og vi ikke hadde sett breen uten snø, var jeg veldig usikker på om tau var nødvendig. Så da tok vi det på. I 2000m-boka var det dessuten presisert at det var sprekker øverst mot skaret. Vi fulgte et skispor som antagelig gikk utenfor breen. Snøen var helt grei å gå i, men litt tungt var det likevel å gå foran og tråkke spor. Sola stekte, så det ble godt og varmt. Vi følte oss litt malplasserte når skikjørerne brått kom ned igjen, og suste ned rundt oss...

Breen opp til skaret er ganske bratt, og selv i denne varmen var det noen partier hvor det var så hardt at det var like før jeg tok på stegjern. Men det gikk så vidt greit, og etter noen timers strabaser var vi oppe i skaret. Målet var begge Skagsnebbene, og vi begynte med den østre. Klyvingen på Bakarste så bratt og eksponert ut herfra, så vi lurte litt på hvor ruta der gikk. Men østtoppen var grei, der går en ganske skarp egg hele veien opp. Men bortsett fra noen få punkter er den bred nok til å gå på hele veien. Litt småklyving er det her og der, men ikke noe vanskelig eller utsatt, og sikring er ikke aktuelt. Veldig morsom tur! Tok ca en time, med en god del fotografering underveis.

Selve toppen så jeg i etterkant at er et punkt på ryggen som ikke ser ut som en topp. Det vi tok for å være toppen er Ø1, en varde på slutten av eggen, hvor det er et flatt område med god plass til å gå rundt og knipse bilder. Vi gikk også litt videre og tittet ned på fortoppen, som fra startstedet vårt er det som ser ut som toppen. Fra den og opp dit vi stod er det en kort rappell og en del klyving, men det så ganske greit ut. Får prøve den ruten en annen gang.

Siden de tre andre hadde kommet opp til hytta i halv to-tiden forrige natt, og vi hadde sittet og sett på kart og bøker til nærmere tre, hadde vi heller ikke startet turen før tolv i dag. Vi hadde brukt en del tid opp, så klokka var halv åtte når vi var tilbake i skaret. Vi hadde avtalt å være tilbake til middag i Lom klokka ti, så det var bare å innse at Bakre også måtte bli en annen gang.

Det meste av breen var nå skyggelagt, så vi tok på stegjern i tilfelle det var partier som var blitt harde. Det var greit å ha et par steder. Vi gikk i tau ned også. Vi hadde ikke sett noe sprekker, men det var flere steder på den øverste breen der det bare var en halvmeter snø oppå breisen. Nedover breen gikk det betraktelig raskere enn opp, naturlig nok. Fra skaret tok det bare en drøy time ned til bilen. Rakk middagen med god margin!