Innerdalstårnene (04.07.2014)

Torsdag 3. juli
Møtte Stian på Svorkmo i middagstiden der vi satte igjen en bil før kursen ble satt sørover, gjennom Rindal og Surnadal. Videre 13-minutters ferge fra Kvanne til Røkkum (avgang hver 1/2 time), ned til Ålvundeid og rett østover inn mot Innerdalen.
Gratis parkering ved Dalen parkering, der sekkene i 30+ kg-klassen ble "montert" på ryggen før vi startet på bakkene opp fra Dalen gård. Været er OK men det er regn i lufta. Innerdalstårnet er godt synlig og motiverer oss oppover bakkene til vi er på toppen og kan skue innover den nydelige Innerdalen.

Vi stopper ved Innerdalshytta for å spise matpakke og kjøpe oss en kaffe med vafle. Men vi får i siste liten øye på et skilt der det står at medbragt mat ikke er tillatt på området... Sekker på igjen og vi rusler forbi DNT selvbetjent-hytta før vi setter oss ned på en grasbakke og nyter matpakken. Kaffe og vafler får vente til en annen gang.
Turen må fortsette og vi krysser elva over ei kraftig bru før stien går en del tilbake igjen over myrer tilrettelagt med brede planker. Bakken opp gjennom skogen er som vanlig tung med så tunge sekker, men etter et par korte 5-minutters pauser og litt regn kommer vi endelig ut av skogen og opp bakkene, og kan gå innover til fast teltplass i sørenden av Storvatnet i Giklingdalen.
Sen middag og som vanlig litt senere i posen enn planlagt.. ;-)

Fredag 4. juli
Planen er å få klatret et par klassikere i Innerdalen og YR sier oss at lørdag bør reserveres til den lengste ruten. Derfor blir det Innerdalstårnet i dag, nærmere bestemt Nordvesteggen; Innerdalens bratteste og mest eksponerte rute, i følge klatreføreren (NTK).
Litt sen start pga et uhell med teltet og påfølgende stangrep med Leatherman, sportstape og noen passende steiner. Vi følger normalvegen oppover mot tårnet og tar av til venstre på toppen av Hoppet, krysser bekken og krafser oss oppover grus og stein før vi kommer inn i skaret mellom tårnet og lille-tårnet. Oppover skaret er det fuktig, en del snø og mye løst, men vi kommer oss opp uten alt for store problemer. Jeg benytter anledningen til å stikke oppom toppen av Lilletårnet som til min forundring ikke er et PB-element..! Hadde dessverre ikke med GPS så jeg har ikke koordinatene. Tilbake i skaret racker vi opp og idet vi binder oss inn i hver våre ender kommer det 2 andre klatrere opp som også skal klatre Nordvesteggen. Alle 4 er vel like overrasket, men etter en kort prat tilbyr vi paret å gå foran oss. Det er ikke uproblematisk med flere folk på samme rute da det er mye løst her, men vi får et godt inntrykk av han som skal lede og avtaler hvordan vi skal kommunisere oppover. Det blir litt mere venting, men vi ser fort at de to nok er adskillig raskere enn oss.
Endelig kan vi starte å klatre, med Stian i den skarpe enden. Heldigvis kommer sola på innsteget før jeg skal i gang og jeg får litt varme i skrotten.
Videre oppover deler vi på å lede. Det er mye tung og vertikal klatring, og den klart tyngste ruten jeg har klatret på graden 5- (5 taulengder). Uttrykket "Innerdals-gradering" har nok noe for seg, og hvis du akkurat klatrer 5- på led et annet sted i landet bør du være klar over at dette kan være (adskillig) hardere. Flere bankebolter oppover vitner om at gamlekara også har opplevd flere crux her.
Vi kommer oss etterhvert opp, men det tar tid. En fordel er jo at sola etterhver kan bidra til trivselen. På toppen er det kraftig vind og vi pakker raskt sammen og går normalvegen ned til teltet.
Sen middag i dag også etter iskaldt bad/avrivning i Storvatnet.

Lørdag 5. juli

I dag skulle det være kjempevær og Sørøsthjørnet på Skarfjell var planen (10 taulengder, grad 5-/5/5+ avhengig av rutevalg over cruxet som er en 15-meters hammer litt over halvvegs).
YR sjekkes på nytt (3G-dekning med NetCom her!) og været i dag skal fortsatt være bra, men vinden er adskillig kraftigere enn tidligere meldt. Den store bekymringen er at det skal slå om radikalt før søndag med enda kraftigere vind, mye regn og lyn&torden. Etter en del diskusjoner frem og tilbake blir vi enige om at en laaang dag med etterfølgende retur til bilene i drittvær ikke frister. Skarfjell får stå til neste gang.

Alternativet er å ta ei ny rute i tårnet, f.eks. Vesteggen (6 taulengder, grad 4), og så retur samme kveld. Motivasjonen for en ny tur opp der i dag er ikke all verden, så det ender med at vi later oss vel og lenge utover formiddagen før vi river leir og stavrer oss nedover mot Innerdalen med (fortsatt) tunge sekker.

I dag passerer vi elegant Innerdalshytta og går noen hundre meter ned til Renndølsetra. Her kjøper vi oss vafle med solbærsyltetøy og egenprodusert seterrømme. Du verden så godt! Og sola skinner. :-)
Turen ned til parkeringen blir som forventet en real test på lårmusklenes tilstand og vi består testen med knappest mulig margin.

En ny flott tur i Innerdalen med en ny klassisk klatrerute i beltet. Vi håper å komme tilbake for å klatre mere, men vurdere sterkt å legge igjen stort telt, soveposer, liggeunderlag, mat, kjøkkenutstyr osv og heller ligge på en av hyttene neste gang. Med litt lettere sekk er det også et godt alternativ å sykle innover dalen, noe som spesielt er deilig på tur tilbake til bilene.

GPS-sporet viser turen fra parkeringa til teltplassen. Jeg glemte både GPS og mobil på klatreturen pga styret med teltrep..

Flere bilder (fra Stian):