Himmeltindan (07.07.2014)  

Etter å ha flyttet fra Narvik-området på grunn av den insekt-og-tropevarme situasjonen, håpet jeg at det ville bli noe mer komfortabelt å være på tur i Lofoten. Jeg skaffet meg en liten campinghytte på Sandvika utenfor Kabelvåg og våknet til en solrik og varm morgen. Det så ut som om jeg kanskje ikke hadde blitt kvitt av høye temperaturer, men det var iallefall få insekter. Jeg kjørte relativt tidlig til Leknes der jeg handlet litt mat og prøvde å kjøpe et ekstra par shorts. Dette fikk jeg ikke til, så jeg fortsatte med turplanen min uansett og dro fra Leknes til Utakleiv.

Det var en relativt kort tur og jeg fikk kjøre forbi Costa del Haukland der mange mange folk koste seg både med bading i havet og soling på stranda. Dette fristet meg litt også siden jeg var bedre kledd for strandlivet enn fjelltur, men jeg klarte å kjøre forbi uten å stoppe først. Det ville føles enda mer deilig uansett etter å ha vært på tur tenkte jeg.

Da var det 26 grader da jeg endelig fikk parkert bilen og kom meg ut i sola. Jeg fant en slags sti som kobler Utekleiv til Haukland på andre siden av tunnelen, og dette fulgte jeg nesten helt opp til skaret mellom Mannen og Himmeltinden. Det var tilfeldig at jeg la merke til en annen, mindre tydelig sti på venstre side like før skaret og dette trodde jeg skulle føre meg opp Himmeltinden. Det virket som om det gikk opp i den riktige retningen og det var ingen andre stier merket på kart - så jeg syntes det var verdt å prøve den.

Heldigvis var det en helt OK sti å følge, og den gikk hele veien opp til sørtoppen på Himmeltinden. Jeg traff to andre folk på veien opp fjellet som hadde kjørt opp til Lofoten fra Bergen, de var også på ferie og veldig pratsomme. Ellers var jeg nesten alene før jeg kom til varden på sørtoppen. Det ble ikke noe høyt tempo opp hit, det var altfor varmt etter min smak og jeg hadde ingen grunn til å springe opp. På toppen var det tre andre karer og jeg fikk hjelp med å få noen bilder der. Utsikten herfra er upåklagelig, jeg synes stemning og utsikten fra toppen av Himmeltinden er uten tvil himmelsk! Om man ønsker å få en liten oppsummering av hvorfor jeg er glad i Lofotentoppene, er denne toppen et godt turmål for å få den :)

Etter å ha toppet opp med solkrem gikk jeg videre mot hovedtoppen. Jeg skjønte at det var en NATO-radar på toppen der borte, men siden det sto ikke noe forbud mot ferdsel mellom sørtoppen og nordtoppen, trodde jeg at det skulle går greit om jeg gikk dit, tok et kjapp bilde eller to og gikk tilbake igjen.

Det viste seg at veien videre ikke var like enkel som turen opp til sørtoppen, og det ble en del hopping, klyving og gåing over harde snøflekker før jeg nådde toppen. Jeg fant ut i etterkant at å følge eggen ikke funkert like bra som å gå på snoen i øverste flanken og deretter rett opp. Like før jeg nærmet toppen la jeg merke til et knekt skilt som ellers advarte om mikrobølgestråling fra radaren - og opphold i området burde minimeres.

Da valgte jeg å ikke gå helt opp til radaren men bare ta noen bilder fra der jeg fikk en kjempefin utsikt like før jeg kom opp på platået. Og så ble det en så-kjapp-som-mulig tur tilbake til sørtoppen. Den er faktisk ikke så langt unna radaren mener jeg, så jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke er noe varsel om mikrobølgestråling i nærheten der.

Jeg solte meg en drøy halvtime eller mer før jeg hadde en siste prat med de to folk jeg hadde truffet på turen off. Da gikk jeg nedover og stoppet noen ganger for å nyte utsikten litt lenger.