Fluetur og Valdres #100 (10.07.2014)  

Fluer, fjellelg, nysgjerrige rudolf og topp nr. 100

I dag skulle jeg på overnattingsbesøk til en venninne, så vi måtte reise litt tidlig for å rekke en tur først. Vi kjørte i superfint vær langt langt til Vang opp en litt humpete og dårlig vei til noe som heter Sanddalen.

Så gikk vi opp en bratt bratt bakke. Øverst måtte vi klatre litt før vi kom til toppen av bakken. Da var jeg sliten. Plutselig sa pappa at det var en elg, og sannelig rett der borte stod en elg. Jeg er redd for elger, men elgen var like redd og løp oppover i fjellet. Pappa sa at det var nesten tusenfirehundre meter, så det var en skikkelig fjellelg.

Så gikk vi langt innover i fjellet på masse steing og over en morsom bekk. Hele tiden surret det hundre fluer rundt hodet vårt. Det var skikkelig plagsomt altså.

Nesten på den store toppen så vi to reinsdyr og de var ikke så redde. De kom mot oss med flotte store horn og kikket nysgjerrig på oss. Den ene var hvit og den andre var gråbrun. Når vi kom litt for nærme snudde de og ble borte, men så kom de tilbake igjen like etterpå. Det gjorde de flere ganger og var skikkelig nærme.

Den første toppen var ingen ordentlig topp. Det var nesten helt flatt og så var det fire kuler som var nesten like høye, så vi måtte gå til alle sammen.

På vei ned fikk jeg gnagsår på tåa.

Så gikk vi til en topp til. Det var nummer 100 på Valdreslista og pappa har lovet å bestille telefon til meg på topp nummer 100 selv om jeg ikke får den før 110.

Det kom noen regndråper.

Så måtte vi gå ned bratt og ekkelt og buskete bakke og helt på slutten hoppet vi på steiner over en spennende elv og så reiste vi hjem.

På veien kjøpte vi jordbær som vi feiret topp nummer 100 med.

GPS

Batteriet i GPS til pappa sluttet og virke så han tegnet på resten.