Nova & Mjåtinden (25.06.2014)

Etter fellsturen til Gumpen splittet vi lag; Bjørn Eirik dro på padletur, Anne og Karma gikk rundt Sanna og jeg tok meg en tur til Nova og Mjåtinden.

Jeg fulgte "Kjærlighetsstien" utover til det var naturlig å gå over til Nova. Det var greit å følge ryggen opp. Ett punkt krevde en viss oppmerksomhet, ellers var det greit terreng.

Jeg var mer spent på Mjåtinden. I følge Gerd (ref: Trænstaven) skulle det visstnok være innlysende hvor man skulle gå, og da jeg kom på baksiden av Breitinden og Mjåtinden så var det svært innlysende hvor man skulle gå -
følg gresset!

Det var ikke antydning til sti så jeg måtte vasse i dypt ugress til jeg kom opp til Øksendalsfjellet. Her begynte en serie gresshyller som - til tross for at de var bratte - gav en svært enkel tilkomst til toppen. En hylle jeg visstnok måtte krype under viste seg å være svært så enkel.

Fra ryggen og opp var det fremdeles bratte partier, men enkelt terreng. En bratt hammer ble enkelt forbigått på venstre side. Jeg var en lykkelig kar da jeg sto på toppen av denne fine tinden. Dagen før hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle være mulig å komme seg opp her. Den ser fullstendig ubestigelig ut fra alle andre sider enn vestsiden.

Gerd mente også at jeg ikke kunne ha med Karma på denne toppen. Jeg var nå ikke fullt så sikker på det - og neste dag ble Karma - i følge Gerd - første hund på Mjåtinden.

ps; Jeg prøvde meg på Breidtinden senere på dagen. Jeg var et par meter fra toppen av skaret mellom Mjåtinden og Breidtinden men løs grus og råtten stein gjorde at jeg mistet den gode følelsen. Breidtinden ble altså den eneste toppen på Sanna jeg ikke fikk besøkt....