Raudbergnuten (11.07.2014)

Dagen etter Hallingnatten så var det Raudbergnuten som stod for tur. Jeg kjørte til Hemsedal og gjennom Mørkedalen og parkerte på ei parkeringslomme litt etter Bjøberg. Jeg var usikker på om jeg kunne parkere oppe ved selve gården. En annen parkering litt før der stien går inn var opptatt med landbruksmaskiner. Vegen der stien mot Bjordalsbu/Iungdalshytta går var det innkjøring forbudt på.
Jeg fulgte merket stien opp til Bjøbergdalen, godt T-merket sti. Ved vegskille tok jeg stien mot Iungsdalshytta, krysset elva på bru. Det var også ei bru til rett etter, men det hadde knekt så jeg valgte å gå utenom. Stien bar preg av lite bruk, men den var godt vardet og merket.
Etter et par timer var jeg oppe ved Jegerhytta og tok en god pause i varmen på terrassen i skyggen. Flott utedo med utsikt, døra var delt i to slik at det var mulig å sitte på do og samtidig skue utover fjellandskapet.
Det bar deretter opp lia, fortsatte på merket sti, men ved ca 1500 moh tok jeg av stien og fulgte snøfonner rundt kollen. Det flatet ut før jeg gikk mot ryggen som toppen lå på. Selv om det flatet ut så var det en steinørken, så det gikk ikke så fort.
Jeg prøvde å holde høyden for da var det litt mer fjell og mindre stein, men det var tungt å gå. Noen vann passerte jeg også og jeg så noen spredde varder selv om jeg ikke klarte å se helt sammenhengende merking. Jeg så mer varding på tur ned, men der var det heller ikke helt sammenhengende.
På turen hadde jeg også sett meg ut en del snøfonner det måtte være greit å skli på på tilbaketuren.
Etter en kolle før toppen var det på ei snøfonn før siste stigning. Hele siden på Raudbergnuten var det hyller som var lett å komme seg opp på.
Stor flott varde på toppen med en enorm utsikt. Været var fantastisk, men litt dis lå i lufta. Det ble en god pause på toppen for å nyte synet, det er små sjanser til jeg kommer hit igjen.
Jeg begynte å rusle ned igjen og da jeg hadde kommet halvveis ned i første lia ser jeg noe blått som beveger seg i steinrøysa og der kommer det jammen ei dame gående. Jeg hadde ikke på noen måte forventet andre her oppe i steinheimen. Det ble en liten prat og det var sannsynlig at vi ses senere.
Returen gikk raskere ved at jeg sklei ned en hel del snøfonner. Jeg hadde en mer direkte linje og kom først inn på stien ved ca høyde 1250. Jeg synes det er greiere å gå i terrenget, enn å gå etter stien, for der var en del sva.
Det var en flott tur og varmen var ikke så intens så høyt til fjells og rikelig med vann å drikke.