Ny kosetur i Bø i Vesterålen (12.07.2014)  

I dag skulle det bades i havet, og sånn ble det. Vi fant fram til idylliske Søbergstranda og kunne kose oss med veldig høy havtemperatur til Vesterålen å være.

Jeg hadde ikke fått satt meg inn i så mange turmuligheter, pluss at formen tilsa en enkel løsning, så mens mor og far ville ut til Hovden for å se på stranda der gikk jeg av ved Ravatnet som dagen før for å komme meg opp på Trollan.

I dag var de to hestene nede ved vannet, så jeg fikk ikke hilst på dem. Rota meg nok en gang bort i kratt og styr og gikk så rett på sak jeg kunne for å komme meg ut av det fortest mulig. Formen var noen få promille bedre, så jeg tok opp min gamle tradisjon «å telle til 100 mens jeg ser rett ned» et x antall ganger, og da jeg så opp igjen begynte jeg å nærme meg flatere terreng. Fluene var som i går en pest og plage, men det hjelper alltid å fantasere om knott i sånne tilfeller.

Her oppe på høyda som kalles for Siktartinden fikk jeg den helt store færøyske følelsen, iallfall det jeg forbinder med Færøyene. Store grønne flater, svarte stup med noe grønt innimellom og blått uendelig hav. Det er herlig å rusle langs sånne kanter som dette, nok en gang betydde dårlig form fint lite, for jeg koste meg glugg i hjel her oppe med synsinntrykk og indre stemninger. Jeg vet veldig godt at hovedhjertet mitt banker for skauen, Vassfaret, Jotunheimen, Sogn og Beerenberg (kronologisk geografisk rekkefølge), og sånn er det og sånn blir det (!), men jeg klarte ikke å la være å tenke «mitt hjerte tapt til Bø i Vesterålen» mens jeg rusla bortover her…

Gikk forbi noen sauer her også og endte etter hvert oppi en anelse klyveterreng fordi jeg var for utålmodig og gikk rett på sak. Ikke akkurat vanskelig heller da.

På toppen hadde det begynt å blåse litt, så jeg ble ikke spesielt lenge. Men utsikten var bra, og heldigvis er det kun én vindmølle på Hovden, så naturen her oppe er enn så lenge ikke ødelagt av disse trendy vindmølleparkene. Trendy er et ord jeg ikke liker og stort sett aldri bruker, det er en motpol til alt jeg står for, og hvis jeg først bruker det så er det for å beskrive noe jeg er kritisk til.

I stedet for å tenke på det begredelige klimafokuset som dreier seg om å ødelegge mest mulig natur ved hjelp av klimavennlig teknologi så vi kan fortsette sløseriforbruket vårt så fokuserte jeg på hvor heldig jeg er som ikke blir født i 2036 og at her og nå var tilværelsen og omgivelsene helt topp! Og ryggen bortover mot Selvågtinden så jo rett og slett ut som en grønn utgave av Surtningsmassivet sett fra Blåbreahøene. Innimellom hørte jeg rauting fra kubølinga som gresset i området. Trihyrna var ellers blikkfang nummer én, jeg vil gjerne opp dit en dag…

På veien tilbake fulgte jeg en mye mer direkte linje mot Ravatnet. Gikk sti her også for pokker, hvorfor fant jeg ikke ut av det med en gang? Jaja, jeg blir vel fort sløvet ned av ferie, enkle turer og allergien. Somlet med overlegg ned her for å kunne nyte utsikten mest mulig. Havgull som skyldes sola har blitt en ny favoritt. Lenger nede var det fargerik blomsterprakt mot grønne lier som vakte min største interesse. Hvem har sagt at lyngsubbing ikke er trivelig?

Nede igjen hadde jeg såpass god tid at jeg nøt tilværelsen, tok litt planke og armhevinger for ordens skyld og stirret i hjel flotte Trihyrna. Så var det omsider tid for å kjøre tilbake til Skagakaia for en siste kveld der med litt innlagt skryt av den flotte naturen her oppe. Veldig vemodig at Vesterålen-oppholdet snart var over…

Skal jeg oppsummere oppholdet i Lofoten og Vesterålen så må jeg si at toppturene ble uforglemmelige. Mor og far ble en klamp om foten som hindret meg i å ta flere topper, men samtidig ønsket jeg en felles ferie utenom det vanlige, så jeg angrer ikke. Det blir en form for Norgesferie med mor og far hvert år heretter. Og folk var trivelige, vi traff til og med ordføreren i Bø som tok bilde av «fornøyd familie fra Drammen på ferie i Vesterålen», trur det skulle inn i lokalavisa som en smånotis. Og Skagakaia kan til tross for sjøbeliggenheten anbefales for fjellfolk. Det er et veldig koselig sted.

Vet ikke når, men både jeg og vi kommer tilbake til Bø i Vesterålen!