Skjeggen og Nonsfjellet (04.07.2014)

SKJEGGEN

Det var litt uvant å våkne opp på et hotell. Men etter 10 teltdøgn smakte en seng ikke så verst. Vi var nå i Glomfjord, etter å ha besøkt Risnestinden på Åmnøya. Først på programmet var "shopping" (kart, solbriller og ... noe vin og øl) i Ørnes, dernest bestigning av Skjeggen (også kjent som Ruan). Et fjell med et fantastisk navn og som ligger på grensen mellom Meløy og Gildeskål.

Tåka hang over øvre del av Skjeggen da vi ankom Reipå, men vi hadde et lønnlig håp om at den kunne forsvinne i løpet av turen.

Fjellturen startet rett nord for Reipå; fra Salten museum (parkering) fulgte vi RV17 litt nordover, forbi bautaen og tok første vei til høyre - forbi Stormo gård. Det er nok vanlig å parkere ved museet, men siden vi spurte om veien ved gården så var det også greit at vi parkerte der.

Vi fulgte anleggsveien opp til vassverket ved fossen. Her begynte stien. Etter ei lita ur kom vi til et kort svaparti hvor det hang et tau. Jeg måtte tenke meg om 3 ganger før jeg fant den sikreste måten å få Karma opp (og ned) der.

Fluene bet seg godt fast på vår vei oppover skogen (fin sti), og det var steike varmt. Karmas tunge hang som et slips. Heldigvis kom vi til en flate ved 370m og der var det bare 50m bort til en bekk.

Det så ut til å lette noe da vi ga oss i kast med siste halvdel av turen. Vi hadde fin utsikt mot Horntinden og Kunna, men de flotte Glomfjordfjellene var gjemt bak tunge tåkeskyer. De (ca.) 870 høydemeterene og 2,9km gikk unna på 1t, 40min. Vi var noenlunde fri fra fluer på toppen og klarte å kose oss litt.

Vi fortalte Karma at det var litt moro at fjellet het Skjeggen og at hun er en Barbet - fra Barbe - som er fransk for skjegg. Hun er en stille dame, men jeg sverger jeg så et lite smil før hun snudde seg bort...

Etter at vi innså at tåken ikke ville lette nok til å være verdt ventingen satte vi kursen nedover. Vi møtte noen få på vei opp og jeg sa til Anne at hvis jeg hadde vært flue ville jeg fulgt dem...

NONSFJELLET

Etter Skjeggen var planen å reise til Sandhornøya. På vei nordover ønsket jeg meg en "tilleggstopp", og valgte falt på Nonsfjellet (316m) ved Laksådalsvatnet. Anne ville se på skulpturlandskapet og slappe av. Vi lot også Karma hvile. Livet var travelt nok som det var...

Vi svingte av ved "Skultpturlandskap" skiltet der bekken fra Kjellingvatnet renner ut. Herfra fulgte jeg sti over Stormyra til jeg møtte en kryssende sti. Her tok jeg til høyre - skiltet "Laksådalen". Etter 50 meter fulgte jeg en vag sti (starten merket med en plastpose) oppover vestryggen. Turen opp var 2,1km, 300 høydemeter og tok meg en halvtime. Det gikk enda raskere ned og snart var vi igjen på vei mot Sandhornøya...