Trist sorti...på noe som kunne blitt noe stort (20.07.2014)  

Endelig skulle dagen komme da jeg skulle gå Skagastølsryggen. Morten er snill og ville ta en tur med meg og noen til over de skarpe tindene i Hurrungane. Lite visste jeg hva som ble enden på visa for min del. Jeg hadde store forventninger i det strålende været som var meldt. Morten hadde satt avgang til kl 00.30 noe som jeg egentlig synes er helt ukristelig....

Med på turen denne dagen var Bjørn Even, Hannes, Daniel, Morten og meg. Daniel er jo gal som blir med...uten søvn etter gårsdagens tur med Øyvind opp sydveggen på Storen. Med svært lett sekk førte han an innover Skagastølsdalen i friskt tempo...litt for friskt for meg skulle det vise seg. Nådde toppen på 3,5 timer. Fikk nakkeproblemer som medførte svimmelhet. Var faktisk redd for å kunne besvime. Ikke akkurat rette plassen å besvime på der oppe på eggene...

Sårt og leit å se gutta dra avgårde videre mot "Nebbet" i den fantastiske soloppgangen. Kanskje jeg ikke ville få en ny mulighet igjen denne sommeren. Mange forberedelser og forventninger. Alt i grus....og jeg var langt "nede" der jeg vandret alene nedover fra Nørdre. Skulle brenne "Bibelen" og aldri mer på topptur var tankene der jeg vandret nedover i den laaaaange ura nedover. Etter å ha fått ting litt på avstand blir det vel ikke så drastisk, men kjiipt som f....Noen fine bilder ble det der oppe i solnedgangen...en liten trøst. Takker for turen gutter....den ble visst et nummer for stor for en "gammel" skrantete tinderangler ;)