Nok en bomtur - Storgrovtinden (21.07.2014)  

På biltur hjem fra Tuddal tikket det inn en forespørsel om turselskap fra Hans-Olav. I løpet av kvelden var vi fem som kommende dag skulle ta fatt på en av de få 2k pf30-toppene han manglet. Foruten Hans-Olav og meg skulle Wenche, Mona og Helga bli med. Vi avtalte å dra fra Vågå i ni-tida, da Hans-Olav ønsket å få med seg litt fotogent kveldslys på turen.

Etter litt motortrøbbel og bytte av bil, kjørte vi i vei mot Ytterdalssætre i Leirdalen. Litt over 10 var vi klare til å dra, og labbet oppover lia. Forholdsvis lettgått, men innslag av vierkratt. Litt småpauser her og der og litt fotografering og filming oppover. Heimre Illåe var litt stri, så vi gikk opp på høyresida og krysset ved brekanten over en snøbro. Breen innover var befriende å gå på, med god friksjon i blåisen. Snart (eller kanskje ikke så snart når jeg ser på GPS-sporet) var vi framme mellom Bakarste Storgrovhøe og Storgrovtinden. Hans-Olav hadde lest otto (Otto Lund) sin turrapport fra Storgrovtind, og mente at det skulle være farbart opp en renne som endte opp på eggen mellom disse to. Renna hadde blitt beskrevet som "grei", mens veien fra eggen opp mot toppen var beskrevet som "småbratt". Da kommer vi i alle fall opp på eggen, tenkte jeg.

Etter litt mat satte vi igang oppover. Jeg syntes det gikk veldig lett opp og hadde masse energi. Da fikk jeg god anledning til å fotografere de andre på vei opp. Det eneste problemet var at dette var noe av den løseste ura jeg noensinne hadde vært borte i, og de andre (som er mye mer bevandret i fjellheimen enn meg) hadde heller aldri vært borte i noe sånt. Vi måtte være ekstremt forsiktige med å ikke løse ut steiner. Det gikk ikke alltid like bra, men mer om det senere.

Etter hvert ble det brattere, og vi ble usikre på om vi hadde valgt rett vei opp. Det var forsåvidt gode tak oppover her, men jeg lurte hele tiden på hvor godt steinene satt. Det var flere mindre renner oppover, og noen av oss (meg inkludert) mente vi hadde kommet for langt mot høyre. Hans-Olav prøvde litt oppover, men kom ned igjen. Så dro vi mot venstre over i en annen renne. Her ble det litt rotete. Hans-Olav prøvde seg oppover et annet sted, som jeg syntes så litt skummelt ut. Mona hadde kommet seg litt opp mot venstre, og jeg var bak henne. Wenche var også i nærheten her og kom seg bort til oss litt ovenfra. Her møtte jeg et punkt hvor jeg ikke så noen gode tak opp (snakk om 1-2 meter), og da jeg snudde meg syntes jeg det så vanskelig ut å komme ned også. Frem til dette punktet hadde jeg ikke hatt hverken puls, engstelse eller skjelving i låra på noe punkt, men nå ble jeg litt engstelig. Helga hadde satt seg litt lenger ned i ura, og det så ut som hun hadde slått fra seg tanken om å nå toppen. Da ble det til at jeg også gjorde det. Kjempesurt!

Mona og Wenche fortsatt møysommelig oppover, og det så ganske bratt ut. Snart forsvant de over kanten. Hans-Olav var blitt borte opp den veien han tok. Jeg hadde i mellomtiden returnert over renna og bort til helga som satt på andre sida. Vi begynte å klyve nedover igjen. Da hørte jeg plutselig lyden av stein ovenfra! Jeg ropte "stein" og slang meg litt ned mens jeg skottet oppover. Hans-Olav hadde løst ut en stein i det han kløv over kanten, og den dro med seg ganske mye løsgods der den raste nedover. Hovedmengden passerte ca. 15 meter fra oss - rett over renne jeg krysset for 2 minutter siden! Fikk opp pulsen litt der, ja. Ropte "DET GIKK BRA" opp til Hans-Olav, og fortsatte nedover.

Halvveis nede i renna fikk vi igjen øya på dem på kanten, da de begynte på returen. Det gikk svært sakte nedover så jeg. Videre nedover mot breen rakk jeg å falle et par ganger, uten at det ble dramatisk. Den siste delen av morene-tullet akte jeg mer eller mindre på rompa nedover. Helga og jeg la oss til rette på en stor stein, og fulgte de tre oppe i fjellsida med kikkert. De valgte en annen rute nedover (uten at det tok kortere tid der). Etter en stund var de nede igjen, og vi tok en kaffekopp og en matbit. Sola hadde forsvunnet bak en sky, og kombinert med fallvinden fra breen ble det ganske kjølig, så alle klærne i sekken måtte på.

Returen ned gikk forholdsvis knirkefritt, bortsett fra at knærne til Hans-Olav begynte å krangle litt. I tillegg tråkket han til alt overmål gjennom snøen et sted, noe som kunne ha gått mye verre enn det gikk. På returen kom vi over både hare og hjort, og var tilbake ved bilene etter nesten 12 timer på tur.

Ekstremt surt å ikke komme til topps - under 60 høydemeter fra toppen, men får trøste meg selv med at også de erfarne turdeltakerne syntes dette hadde vært en strabasiøs tur. Og nok en gang ble det bevist - de gamle er eldst!

Start date	21.07.2014 10:21 (UTC+01:00 DST)
End date	21.07.2014 22:16 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 55min
Moving Time	8h 21min
Stopped Time	3h 33min
Overall Average	1.3km/h
Moving Average	1.8km/h
Distance	14.9km
Vertical meters	1,463m