Piggtinden (22.07.2014)  6

Written by hmsv1 (Hannah Vickers) GSM

Start point Fjellås
Characteristic Hike
Map
Ascents Piggtinden (1,505m) 22.07.2014

Det var i løpet av helgen da vi gikk den Soria Moria traversen at en tur til Piggtinden ble foreslått. Jeg husker ikke hvordan det dukket plutselig opp i hodet mitt, men en liten prat med Elise om turønskelister og noen ’ordentlige’ turer gjorde meg veldig gira på denne toppen som har lenge vært på ønskelista men aldri har virket aktuelt, vanligvis på grunn av manglende turkamerater som klatrer og har lyst på turer som krever litt innmarsj. Uansett, nå var Elise på ferie og hadde god til til å komme seg ut på lengre turer, så tirsdag ble satt av som dagen for å prøve oss på denne toppen. Vi fikk med oss Tim på turen men ikke Johanna som fortsatt var plaget av knesmerter.

hmsv1_p1240670.jpg

Så etter en dag med litt research var vi en gjeng på tre spente turvenner (to som var til dels nervøse også) som møttes litt etter kl.9 på Coop i Tromsdalen. Jeg hoppet inn i Elise sin bil og vi kjørte sammen til Fjellås i Lakeslevdalen, hvor turen starter fra. I Tromsø hadde det vært en behagelig 14 grader, men det var betydelig varmere da vi ankom parkeringsplassen like ved brua på Fjellås. Allerede var jeg redd for antall klegg før vi hadde kommet oss ut av bilen siden det var så varmt. På selve parkeringsplassen var det faktisk ikke så ille med insekter, så det ble ikke så mye stressing med å gjøre sekken klar.

hmsv1_p1240674.jpg
hmsv1_p1240684.jpg

Og så var vi klare. Det virket som en fordel med 3 stykker; jeg og Tim bærte et halvtau og Elise tok med seg sikringsmidler, så klatreutstyr ble ganske likt fordelt mellom alle av oss. Vi fulgte en slags sti som begynte fra venstre sida av elva og selv om det ikke ble noe kosetempo, gikk vi ikke så veldig sakte heller. Insektsituasjonen viste seg å være grei i starten, men etter ca. 1km kom vi inn i et område som virket å bli skikkelig populært med klegg.

hmsv1_p1240687.jpg
hmsv1_p1240700.jpg

Det var ikke bare meg som ble irritert, jeg fikk inntrykk av at både Tim og Elise ikke koste seg heller. Vi prøvde å skynde oss gjennom denne etappen så fort som mulig i håp om at vi ville ble kvitt av alle uønskede insekter. Etter noen kjedelige kilometer var vi et godt stykke fra skogen og et godt stykke nærmere fjellet. Mektige Piggtinden hadde kommet til syne og det var intet mindre enn fantastisk. Jeg prøvde å ikke tenke på å være på toppen enda, bare å nyte alle sekunder på dette fjellet.

hmsv1_p1240708.jpg
hmsv1_p1240724.jpg

Den første etappen altså den kjedelige innmarsjen, var endelig unnagjort etter en drøy time og vi kom oss overraskende fort opp til foten av ryggen. Flere ganger vurderte vi om vi skulle stoppe og ta en liten lunsjpause. Dessverre fant vi ut at det var fortsatt en del fluer som ikke ville la være da vi stod i ro i lenger enn ca. ti sekunder. Var det trygt å stoppe? Nei!!! Så vi pushet videre og spiste opp høydemeter istedenfor å spise mat.

Det var godt å kikke tilbake mot Balsfjord og skjønner hvor langt vi hadde kommet opp, men utsikten var ikke noe fantastisk etter min mening. Ikke enda. Derimot var det bra stein å klyve opp og dette var mye artigere å konsentrere seg på i stedet for å ta bilder. Etter ca. 1t 45 kom vi opp til en rimelig insektfri plass på et bergparti, ca. 800 moh og her bestemte vi oss for å slappe av og ta en ordentlig matpause. Vi fortjente det!

hmsv1_p1240733.jpg
hmsv1_p1240738.jpg

Etter matpausen ble det enda mer klyving av veldig grei kvalitet. Noen partier i sørsiden så ganske løse ut på avstand, men på selve ryggen var det ikke så løst som jeg hadde regnet med og vi fant ofte noen alternativer for å unngå løse greier, så det var bra. Men vi tok på oss en hjelm likevel. Jeg trives best med klyving og så stoppet jeg nesten ikke før vi hadde kommet oss opp til den første fortoppen. Følte meg på rimelig bra form faktisk. Ville aldri tenkt dette på innmarsjen da kroppen føltes ganske tung. Men nå virket det som om å bære tau i sekken min hadde nesten null effekt, jeg skulle ønsket at jeg har en slik form hver gang vi er på tur!

hmsv1_p1240741.jpg
hmsv1_p1240745.jpg

På første toppen, ca. 1150moh var utsikten virkelig bra. Nå var det skikkelig fint å se på den ’veggen’ som gikk hele veien rundt dalen fra Middagstinden til Durmålstinden og Tverrfjellet. Og selvsagt hadde vi foran oss mer klyving og en ordentlig fjellrygg. Fra den neste fortoppen fikk vi en wow-factor. Nå fikk vi se på den siste etappen opp til toppen av Piggtinden. Hadde lest om at det var et hakk på ryggen som gjorde det litt eksponert å klyve ned. Dette opplevde vi ganske snart.

hmsv1_p1240749.jpg
hmsv1_p1240753.jpg

Tim klarte å komme seg ned ved å være forsiktig, men jeg og Elise var litt i tvil om vi ville ta sjansen, selv om det vare bare et par meter ned. Det ville være veldig dumt å dette ned her mens vi hadde muligheten for å rappellere (det var en rappellfest som vi syntes var ganske grei å stole på). Siden vi hadde med klatreutstyr og måtte ta sele på oss litt senere uansett, bestemte vi oss for å bruke tauet og rappellere ned disse par meterne. Kanskje vi brukte ekstra 10 minutter for å utstyre oss, men disse ekstra minuttene var i alle fall godt brukt da vi kom oss lett ned til ryggen uten hjertet i halsen.

hmsv1_p1240756.jpg
hmsv1_p1240759.jpg

Og så var det videre mot toppen. Den neste utfordringa var å komme oss forbi en slags pinakkel som stod midt på ryggen. Vi var litt usikre på om det ville bli mulig å klyve opp og over, eller gå rundt, så vi søkte etter andre alternativer ved å gå ned en slags renne og under pinakkelen. Det viste seg å være noe av et løsere alternativ og jeg synes det var ekkelt med så mye rullestein og andre greier som ikke var fast, så vi brukte tid på å holde litt avstand fra hverandre. Kjekt å ha hjelmer på oss nå! Da vi kom oss opp i den neste renna under pinakkelen skjønte jeg at vi kunne gått rundt uten å gå ned først, så vi husket at vi skulle prøve denne varianten på veien tilbake.

hmsv1_p1240766.jpg
hmsv1_p1240771.jpg
hmsv1_p1240775.jpg

Fra pinakkelen ble ryggen enda smalere før den siste bakken opp til foten av klatringa. Det var rimelig lang vei ned nordsida av ryggen, så jeg synes det kan virke litt spennende for folk som ikke like denne greia. Men jeg ville tenkt at de fleste folk som er på en tur til Piggtinden ikke ville dra dit med høydeskrekk uansett. Nå var toppen en virkelighet. Å kunne se den rett foran oss og vet at det ikke var noe mer enn 200 høydemeter over oss, dette var en god følelse. Og det var fortsatt ganske enkelt å følge ryggen opp til like under skaret hvor klatringa skulle begynne.

hmsv1_p1240783.jpg

Vi hadde vært ganske effektiv med tid opp til da, så det var veldig avslappet med å vurdere mulighetene for å lage standplass. Dessverre var ikke alle enige i hvor vi skulle stoppe, så det hendte at Tim ville prøve å komme seg så langt opp som mulig før han tok på seg klatreutstyret. Jeg og Elise ventet ved et ganske komfortabelt punkt (vi skjønte i etterkant at dette skulle egentlig vært vår første standplass) og omtrent 15 minutter senere fikk beskjed fra ham om at han hadde funnet en standplass men det ikke var plass til tre med utstyr.

hmsv1_p1240795.jpg
hmsv1_p1240798.jpg
hmsv1_p1240806.jpg

Jeg hadde sele på meg allerede så jeg brydde meg ikke så mye om at jeg måtte ta den på meg mens Elise og Tim måtte ta av sekken først for å utstyre seg med sele og sikringsmidler osv. Siden Elise ville lede den neste taulengden, gikk hun opp etter Tim og vi avtalte at jeg ville komme opp et at standplassen var laget. Jeg ba dem om å kaste meg tauet ovenfra siden Tim hadde ett tau og jeg kunne koble meg inn til tauet ganske lett med sele på meg allerede. Tenkte det skulle være dumt å klyve opp dette partiet uten sikring (som er faktisk lett klatring) hvis jeg hadde anledning til å bli sikret ovenfra. Det tok litt tid før jeg fikk komme i gang med klatringa, men det gikk bra etter hvert og jeg koblet meg inn til standplassen med en slyng.

Noen panoramabilder

hmsv1_p1240818-pan.jpg
hmsv1_p1240842-pan.jpg
hmsv1_p1240861-pan-2.jpg

Standplassen var som Tim hadde formidlet, ikke den største standplassen noensinne, men den var ikke så liten at alle tre av oss ikke kunne samle der. Elise var allerede nesten klar for å lede den neste taulengden, så Tim sikret henne. Nedenfra så det ikke så utfordrende ut, men dette er alltid saken. Jeg tror at cruxet var på denne taulengden og måtte bli delikat klatret (det er begrensinger på hvor delikat en kan klatre med fjellstøvler på seg) ved å bruke noen små fottak og håndtak. Som jeg husker, måtte vi klatre opp en slags kant som hadde på sin høyre sida et bergparti med et par muligheter for å plassere kamkiler (eller noen andre sikringsmidler). Elise hadde klart å sikre taulengden met noen av disse, men jeg skjønner ikke hvordan hun klarte å plassere dem så langt ut i bergpartiet – selv jeg har lange armer men det var ikke veldig lett å hente dem uten å strekke ut armen ganske mye!

hmsv1_p1240823.jpg
hmsv1_p1240802.jpg

Det var god stemning på neste standplassen. Toppen virket veldig nært og vi visste at det ikke skulle bli flere enn 3 taulengder hvis vi hadde klatret normalruta, så den neste måtte være det siste. Tida hadde blitt mye også, så det gjaldt å skynde oss litt hvis vi ville komme hjem før midnatt. Det var heldigvis en kort og enkel taulengde og for å ikke vente i ura gikk jeg litt lenger opp forbi Elise. Da så jeg toppen, hurra!!!! Kanskje det var bare 50 eller 100m unna. Tim kom opp snart etter meg og alle tre av oss gikk sammen de siste meterne til toppen. Endelig hadde vi klart det og selv om vi ikke var i hjertet av Lyngen, fikk vi uansett en følelse av at vi nå stod på en kremtopp. Det tok litt tid før jeg skjønte at det var Lakselvtindane, Jiehkkevarri og Guhkkesgaisa vi så i retning nord for Piggtinden. Så kult å få en ordentlig Lyngenutsikt igjen! Kanskje ikke like kult som om vinteren med snødekte fjell men likevel, en upåklagelig utsikt.

hmsv1_p1240872.jpg

Da var det bare å storkose oss i kveldssol og nyte resten av maten. Ta bilder. Kikke på alle nye turmål rundt oss. Og husk igjen at vi faktisk var på toppen av Piggtinden. Dette imponerende fjellet vi hadde drømt om. Det var sikkert over en time før vi begynte å vurdere om vi ville komme i gang med turen ned. Kunne vært deilig å bli der oppe hele natta! Likevel tok vi et siste par bilder før vi gikk tilbake til toppen av klatringa og sjekket rappellfestene.

hmsv1_p1240866.jpg
hmsv1_p1240874.jpg

Vanligvis bør man være litt forsiktig med å bruke sikringsmidler som andre har plassert, men det som vi fant så ganske nye ut – kanskje fra i sommer. Det var bare blokken slyngen lå rundt som vi var mest skeptisk til. Tim ville rappellere først men han måtte ordne tauet mange ganger på veien ned siden det var en del knuter som ikke hadde vært ordnet før vi kastet tauene ut over fjellsiden. Ventetida var ikke så ille, men når man får bruke mye tid på å se hvor langt unna bilen fortsatt er, kan man bli litt utålmodig….

hmsv1_p1240877.jpg
hmsv1_p1240878.jpg

For oss heldige damer var det en ekspressrappellering ned til renna hvor vi begynte klatringa. To 60m-halvtau passet akkurat bra, men det var masse løse greier som kom flytende ned da vi rappellerte. Da var det godt å vente på andre sida av renna under skaret. Etter at Elise hadde nådd renna pakket vi bort tauene og ruslet oss forbi dette området så raskt som mulig. Og så ned og tilbake mot pinakkelen, rundt den og opp til den andre fortoppen. Jeg synes det er her at man får den beste utsikten av fjellet, så vi tok et par bilder igjen etter å ha klatret opp hakket. Knærne virket OK og vi pushet videre med klyving og gåing ned ryggen. Det gikk ikke så fort, men vi hadde et godt tempo og stoppet ikke så mye. Målet var foten av ryggen nå.

hmsv1_p1240886.jpg
hmsv1_p1240888.jpg
hmsv1_p1240902.jpg

Omtrent halvveis mellom den første fortoppen og dalen fikk jeg beskjed fra knærne at de var slitne. Og det ble bare verre mens vi fortsatte, så jeg får ikke si at turen tilbake var en av mitt livs beste opplevelser. Da vi var endelig ferdig med ryggen og hadde nådd elva virket knærne helt ødelagt, kanskje en følelse en 80-åringer kan fortelle om. Heldigvis var det nesten flatmark hele veien ut av dalen og med mykt underlag fikk knærne litt tid til å restituere. Og til tross for at vi måtte traske tilbake i myr og krattskog (etter å ha midlertidig mistet stien) og tåle mange mygg, var det en fin avslutning på en fantastisk tur.

hmsv1_p1240896.jpg
hmsv1_p1240903.jpg

Å kikke tilbake på fjellet når kveldssol lyser det opp, dette gjorde meg veldig glad. Elise og Tim, tusen hjertelig takk for sommerens beste fottur så langt!

User comments

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by Mayhassen 10.08.2014 20:20

    Gratulerer med Piggtinden, og takk for rapporten :) Kanskje du kan være guide for meg ved en senere anledning? :)

    • -
      avatar

      Re:

      Written by hmsv1 10.08.2014 23:42

      Takk, det er alltid artig å skrive om turer jeg er så glad i :) Det er bare å komme opp hit og vi får ordne en tur dit - men knærne skal sette pris på en skibestigning neste gang!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.