Marmorslottet og Hauknestinden (07.07.2014)

Vår loffing opp og ned Helgeland nærmet seg slutten. Etter Per Karlsatind i Bodø satte vi kursen sørover langs E6 - mot Mo I Rana - min fødeby. Men først skulle vi besøke Marmoslottet.

MARMORSLOTTET

Marmorslottet var et sted min mor tipset meg om. Jeg hadde aldri hørt om stedet, men fant noe om det på geoportalen.no;

"Marmorslottet i Rana er et område cirka 45 minutter fra Mo i Rana, der løse bergmasser som kalk, gjennom tusenvis av år har er blitt vasket ut i elven. Vannet har opp gjennom årene dannet flere huler, jettegryter og formasjoner i berget."

Det fanget vår interesse og vi bestemte oss for å kjøren den ca. 3 mil lange turen innover mot gården Fisktjønna. Vi tok av ved Røssvoll og nøt asfalten så lenge den varte. Ved Fisktjønna var det ingen å se. Kun et skilt på vei dit avslørte at vi var på riktig vei. Ved parkeringsplassen var det ingenting som fortalte noe om Marmorslottet.

Vi fulgte stien forbi gården og etterhvert dukket det faktisk opp et skilt som pekte i retning Marmorslottet (!). Etter 1,4km ankom vi elva Glomåga og fikk se Marmorslottet. Det var et flott skue og kunne muligens vært enda mer spektakulært ved mindre vannstand. Elva var frådende etter stor snøsmelting i fjellet. Men - vi var skjønt enige om at det var verdt turen...

Det begynte å ble sent. Vi kjørte opp til Svartisvatnet i den hensikt å slå opp telt. Men da vi kom opp dit sviktet motet jeg hadde bygget opp mht å slå opp telt på en campingplass. Anne forstod ikke helt hvorfor vi ikke kunne ligge der - og som et plaster på såret (pga den lange omveien) sa jeg at vi kunne ta inn på hotell. Det var HELT GREIT...

Vi sjekket inn på et Rica Fjordgården nede i Mo sentrum og fikk rom i bakkeplan. Ikke så gunstig når det er rekordvarme ute og når man er litt paranoid mht. mulige tjuver. Og rett utenfor stod det en turistbuss. Flott utsyn! Men når man har hund må man ta til takke med det de tilbyr...

Neste morgen ble det litt shopping og sightseeing i byen. Jeg fikk vist Anne hvor jeg tilbragte mange somre som ung - det var litt kjekt. Men ingenting er som det var så det var like greit å finne seg en fjelltopp. De skuffer aldri.

HAUKNESTINDEN

Valget falt på Hauknestinden og vi kjørte opp til Hauknes Skole og parkerte der. Vi fulgte en skogsvei 400m sørøst før den svingte nordøst. Etter 300m tok vi av på en tydelig skogssti. Det aner meg at denne stien også begynte nede ved skolen, men vi så den ikke da.

Skogen gav skygge - noe som var kjærkomment på en slik varm dag. Vi passerte et utsiktspunkt og postkasse på ca. 350m. Litt senere passerte vi en hammer som tilbød MORSOM klyving (om man ønsket det). Videre mot Raudtinden (453m) - et punkt som ikke minte noe som helst om en "tind"...

Herfra gikk stien slakt oppover mot Hauknestinden (jeg er litt usikker på "tind" her også, men la gå...) og vi måtte ta en avstikker for å finne vann til Karma. Vi ankom toppen 1 timer og 25 minutter etter at vi forlot skolen. Avstanden var 4,8km og ca. 770 høydemeter.

Vi hadde et flott rundskue, og det var mange kjente og kjære fjell i synsranden; Helgelandsbukken, Svartisen, Okstindan, Brurskanken, Lukttindan, De Syv Søstre m.m.
Etter et lite opphold tok vi retur samme vei (med enda mer klyving) og satte så kursen mot Brønnøysund og base-camp hos mor...