Dyrhaugtinden, assisterte Sondre (21.07.2014)

Etter å ha sendt Sondre av sted på sin megarunde i Hurrungane fra Helgedalen litt over klokka halv ni om morgenen, hadde Daniel og jeg hentet sykkelen hans. Deretter hadde vi kjørt opp til Ringsdalen, og lastet sekkene med mat og klær til Sondre, før vi hadde lagt i vei oppover lia i varmen. Praten gikk lett, og vi ble godt kjent – og så var det jo en fabelaktig flott dag. Begge syntes også det var artig å få være med å hjelpe til i et slikt prosjekt som Sondre nå gjennomførte.

La-a-a-ang pause på toppen i sola
Etter hele tre timer var vi på toppen, og slappet av le-e-e-enge på svaet der. Det hadde ikke gått så fort oppover, da jeg var sliten etter Austanbottraversen kvelden i forveien, og Daniel hadde vært på Skagastølsryggen to dager på rad. Men på svaet like under varden på toppen, hadde vi det topp i sola. Det helte passelig i riktig retning også! Vi småsnakket om mangt og meget, og selvsagt kom vi stadig inn på rekordturen Sondre nå var i ferd med å gjennomføre. Begge var storlig imponerte over formen hans!

Heller ikke "tre innpåslitne damer" klarte å få oss bort fra solsenga vår under toppen! Via sms hadde Daniel en viss peiling på hvordan Sondre lå an i forhold til skjema, og snart ruslet vi ned på nordtoppen, da vi forventet å se ham dukke opp i ura. Og jammen kom han snart; under 8 timer hadde gått fra starten i Helgedalen, og nå dukket han opp nedi bakkene, etter å ha sust opp fra Helgedalen til Jervvasstind, feid over Styggedalsryggen, tatt en avstikker ned til Maradalstinden, og plukket med seg Storen, og feid videre over resten av Skagastølsryggen, gått ned til Tindeklubbhytta og opp til oss. HELT UTROLIG!

Han fikk god forsyning med mat, drikke og tørre klær, men hadde ingen problemer med å snakke med oss hele tiden, og boblet fortsatt av overskudd. Jeg var omtrent lamslått. Jeg prøvde først å ikke stille så mange spørsmål, så han kunne konsentrere seg om å spise og slappe av maksimalt, men ble det stille, var det han som stilte spørsmål og førte an i samtalen.

Snart la han i vei videre over Dyrhaugryggen, mens vi vendte ned til bilene igjen. (Vi skulle møtes igjen om natta opp mot Austanbotntinden.)
Videopanorama fra toppen av Store Dyrhaugstinden:

4,5 t effektiv tid på tur; da er de lange pausene på toppen trukket fra.