Varmt sa du? Deth Valley Bergen (26.07.2014)

Blir slått ut

I dag måtte jeg justere litt på ruten min da jeg var på løpetur. Dette pga en veldig sjelden grunn. Det var for varmt i dag. Aldri har jeg opplevd en slik utmattelse som dette. Ikke engang da jeg var på ferie på den hete italienske øyen, Sardinia for noen år tilbake. Vi bodde i en leilighet på toppen av en lang bakke. Denne løp jeg intervaller opp og ned hver dag på ettermiddagen. Jeg husker da jeg var ferdig og hadde en drøss svarte flekker på brystet. Det var mygg som hadde klistret seg og druknet i svetten min. Dette kunne faktisk til en viss grad sammenliknes med hva jeg opplevde i dag. Bare at i dag var det jeg som omtrent druknet i min egen svette.

Jeg kjørte inn til Spelhaugen og ble møtt av en vegg med hete da jeg åpnet døren. Svetten rant allerede etter tre minutters gange oppover grusveien. Jeg hadde planer om en langtur i dag. Eikelifjellet - Gravdalsfjellet - Damsgårdsfjellet - Olsokfjellet - Løvstakken - Ulriken - Over vidden - Rundemanen - Fløyen - Sentrum. Jeg begynte å tvile allerede opp bakken til Eikelifjellet. Dette lovet ikke godt. Pulsen var i fyr og flamme (bokstavelig talt), svetten rant som vann, beina var blytunge og jeg følte meg litt slapp. Jeg trøstet meg selv med at jeg hadde med mye vann og mat og at jeg måtte være flink å ta pauser undervegs. Jeg klarer som regel å løpe opp til Gravdalsfjellet fra Viggohytten men i dag hadde jeg ikke sjans. Det blåste ikke et vindpust før jeg ankom Viggohytten. Eller. Det som var Viggohytten. Denne var nemmelig brent til grunnen. jeg lurte på om det hadde vært påsatt, et uhell eller noe liknende, men da jeg la merke til at alt serviset var tatt ut fra hytten og at det kun var selve hytten som var vekke tenkte jeg at det måtte være kontrollert.

Kom opp til Gravdalsfjellet og nøt den lille brisen som var. Som en overopphetet hund med tungen ute satt jeg på steinen og følte meg utslått allerede. Løp ned bakken og gikk opp på Damsgårdsfjellet og videre til Olsokfjellet. Så ned til Melkeplassen. Tok en matpause i noen trapper like før stien opp mot Løvstakken. Svetten dryppet ned i posen med nøtter. Om det hadde pøsregnet ville jeg faktisk ikke blitt mer våt enn jeg var nå.

På vei opp mot Løvstakken traff jeg min gamle fotballtrener fra barndommen, Tom. Vi stod en stund og hadde en hyggelig samtale. Da jeg kom på toppen av Løvstakken begynte de farlige tankene å komme. Jeg følte meg ikke pigg. Kroppen var redusert og beina begynte å bli skikkelig tunge. Jeg hadde alternativet ved å gå ned en annen vei herfra og komme ned til Fyllingsdalen og bilen igjen. Jeg så bort på Ulriken og videre bortover Vidden. Det er fettlangt. I denne tilstanden er jeg usikker på om det går. Jeg greide å skyve tankene vekk og fortsatte ned stien mot Løvstakkveien. jeg får bare prøve. Det er jo tross alt dagens mål. Da jeg kom ned i Løvstakkveien løp jeg inn i en butikk og kjøpte en cola. Den smakte jammen godt og blodsukkeret steg litt igjen. Jeg rundet Årstad Videregående lenger nede, opp og forbi Haukeland Sykehus til Montana. Herfra gikk jeg inn på grusveien. Nå startet den siste store oppstigningen. Tuten på Camelbacken hadde jeg omtrent konstant i munnen. Vannet ble varmt pga varmen fra ryggen min. Jeg fikk aldri slukket tørsten. Helvette altså. Videre lenger oppe stoppet jeg omtrent helt opp. Jeg var kraftig redusert. Det gikk vanvittig sakte oppover og jeg brukte rekkverket til å holde meg i. Jeg stoppet opp flere ganger, pustet tungt mens jeg så opp på solen og tenkte "Denne varmen er jeg faen ikke vant til". Jeg begynte å tvile på planene om å løpe over vidden. Jeg hadde lyst men i dag var ikke dagen. Varmen hadde slått meg ut. For første gang måtte jeg motivere meg selv med å se opp på masten av Ulriken og tenke på hvor langt det var igjen opp dit.

Jeg kom meg til toppen og også her gikk jeg inn og kjøpte en cola mens jeg satt meg utenfor cafeen. Det blåste ikke stort her heller. Fordømt altså. Bergensere klager alltid på været. Det regner for mye, det er for varmt etc. Jeg ruslet opp til varden. Oppover her begynte krampene å ta meg også. "Jeg har jo sippet på den tuten i hele dag og nå forteller kroppen min at jeg ikke har drukket nok??" Jeg måtte igjen ta en ny og lang pause oppe ved varden. Det kjipe er at man føler man er i så dårlig form. Jeg var ikke fornøyd med hvor langt jeg var kommet heller. Jeg hadde slitt ganske mye og det hadde ikke vært så veldig kjekt. Nei. Hadde det vært 12 grader kaldere hadde dette vært drømmeforhold men i dag får jeg bare innse at det faktisk krever tilvendig for å løpe langturer i denne varmen. Jeg løp ned igjen og fortsatte ned til busstoppet ved Haukeland Sykehus hvor jeg tok bussen tilbake til Fyllingsdalen og hentet bilen. Da jeg kjørte hjemover kom jeg til å undre på hvor mye svette jeg egentlig hadde produsert i dag. For å si det slik så tror jeg alt vannet fra camelbacken ble svettet ut samtidig som jeg drakk det. Heretter får jeg begynne å se på gradestokken før jeg skal ut på løpetur.

GPS