Tekslehogget - en perle! (21.07.2014)  

Underveis til en ukes ferie i en hytte i Uvdal, ville vi utnytte det strålende sommerværet på reisedagen også. Det er mange fine turmuligheter mellom Drammen og Uvdal, og den første jeg tenkte på var den spennende skogstoppen Tekslehogget (721). Jeg hadde hørt mange godord om den, og det skulle så absolutt vise seg å stemme.

Nord for Kongsberg svingte vi av i Lampeland, og kjørte gjennom Lyngdal. Rundt 7 km nord for Lyngdal, ved nordenden av Haugesjø, tok vi av på en grusvei til venstre som var skiltet Tekslevegen. Etter bare drøyt 200 meter delte veien seg. Vi skulle til høyre, og der var det 50 kroner i bomavgift. Helt greit med bomavgift i stedet for veier som har låst bom. Det var ikke lange stubben vi kjørte før vi kom til et skilt som sa «Parkering Tekslehøgget». Dette er bare 300 meter før gården Hovet, hvor en traktorvei tar av til høyre.

Vi gikk traktorveien drøyt 500 meter. Når det begynner å stige, svinger det opp til venstre. Så svinger traktorveien skarpt til høyre igjen, men da skal man ikke følge den lenger. I den skarpe høyresvingen ser man stien fortsette rett fram. Det står et lite skilt med en pil der stien tar av også. Stien går hele veien til topps på Tekslehogget. Det er en trivelig sti, men stedvis gror den litt igjen av trær og busker på sidene. Vi koste oss oppover i det varme sommerværet. Ungene prøvde å fange sommerfugler, som det krydde av. Litt påfyll av blåbær ble det også underveis, så det ble noen stopp. Det ble temmelig varmt i den stillestående lufta i skogen, så nesten alt av klær ble stappet i sekken. Etterhvert merker man at terrenget rundt blir lavere, og at ryggen oppover blir smalere. Ikke lenge etter ser man den første og sørligste knausen på Tekslehogget.

Det er en herlig opplevelse å komme opp på toppryggen på Tekslehogget (721)! Etter vandringen i skogen, blir det plutselig nesten helt snaut. Skrått ned på østsiden, og tilnærmet loddrett stup på vestsiden. Man får en skikkelig følelse av å være høyt oppe, og utsikten er alle tiders. På det sørligste toppunktet er det en postkasse, men høyeste punkt kommer man først til om man fortsetter videre nordover. Over ennå en liten høyde, så kommer tredje knaus, som også er den høyeste. Julie la inn et ekstra gir på slutten og var først på toppen. Frida, Grete og jeg kom tuslende litt etter mens vi nøt den herlige utsikten. Med en del småstopp underveis hadde vi brukt 50 min opp.

Vi skulle til å slå oss ned på høyeste punkt og slappe av på denne flotte plassen, da vi regelrett ble angrepet av flygemaur. De blåste opp fra veststupet, og landet på oss. Vi måtte slå de unna så godt vi kunne, mens vi trakk oss litt lenger ned mot den midtre toppen. Grete ble bitt i nakken, og det sved litt. Nå roet det seg en del med flygemaurene, men fortsatt var det en del andre insekter. Knott og mygg var plutselig ikke så ille nå lenger… Vi fikk allikevel slappet av ved toppen mens vi drakk en del og spiste noe godsaker. Jeg virkelig storkoste meg, og ble fort enig med meg selv om at Tekslehogget er den kuleste «skogstoppen» jeg har vært på til nå.

Vi skulle kjøre videre et stykke etter Tekslehogget, så etter en passe lang stund ruslet vi tilbake til sørtoppen, hvor barna skrev oss inn i boka. På hovedtoppen var det også bok, som de minste også hadde notert flittig i. Vi gikk nøyaktig samme vei tilbake, og på traktorveien på slutten lagde barna en hermelek som vi voksne også «måtte» bli med på. Tekslehogget (721) er en super topp som virkelig anbefales! Ikke umulig at det blir flere turer dit. :-)

Flere bilder: