Prosjekt Titoppern 2014 (01.08.2014)  

Prosjekt Titoppern 2014

I år som i fjor var et av sommerens mål å fullføre Titoppern på én dag. Klok av skade skulle starten gå tidlig, og jeg fikk også gleden av Mortens selskap. Iallfall på deler av turen... Kjørte fra Skien like etter halv seks om morgenen og plukka opp Morten i Bergsbygda i 6-tida. Derfra kjørte vi sammen ut mot Tvedalen/Vrangsund for dagens første topp:

Storefjell
Storefjell er høyeste punkt på Håøya og har flott utsikt utover skjærgården. Vi parkerte ved noen postkasser i enden av en grusvei (privat vei), og Morten satte standarden og la ut på lett jogg fra start. Havregryna fra frokosten lå noe høyt i magen fortsatt, men jeg hang da på sånn noenlunde. Turen til topps er lengre enn man tror, særlig med tanke på antall høydemeter, men etter ca 25 minutter var vi der. Morten nøt utsikten, mens jeg sørga for at vi ble registrert i Titoppern-boka. Så bar det ned igjen, og etter at alle høydemetrene var forsert, skjedde det som skulle prege resten av prosjektet: Morten går og fomler med GPS'en og kjører høyre stortå med full kraft inn i ei rot som stikker opp midt på stien. Det gjør tydelig vondt, så tempoet går betydelig ned på utmarsjen, men turen gjennomføres likevel på ca 50 min.

Valås
Morten har tydelig vondt, men har ikke lyst til å kaste inn håndkleet uten kamp. Så da bærer det opp korketrekkeren på gamle E18 og til parkeringa til Valås. Turen opp går i godt tempo, og det er Morten som ligger først. Samme prosedyre på toppen med logging og utsiktskikking, før det haltes nedover. Litt under halvtimen på denne turen.

Hørsfjell
Etter litt vurdering setter vi kursen mot Bamble og kommunens høyeste topp. Morten har ikke vært her før, så han har lyst til å iallfall være med på den før han eventuelt må gi seg. Fant en parkeringsplass like bortenfor grusveien man følger laaaangt innover før det blir sti opp til topps, og også her satte Morten tempoet med delvis jogging og delvis rask gange. Ca 45 minutter til toppen og noe mindre ut igjen, men det er tydelig at Morten har mest trøbbel nedover.

Piggen og Kjerkeåsen
Det skal ikke kastes inn noen håndklær enda, men ambisjonen om 15 eller 16 topper er endret til 14 (eller 12 i mitt hodet). Vi tok oss derfor tid til en tur innom Brotorvet på Stathelle slik at Morten kunne investere i gåstaver. Fra parkeringa på Hvitsteinstjern valgte vi korteste vei til Piggen. Morten ble "mannen med staven" og tok seg greit dit, men det er et svært flatt terreng i dette området, som tydeligvis ikke var det beste for tåa. Holdt greit tempo mot Kjerringåsen, men tempoet var betydelig roligere enn hva som var nødvendig for å rekke 14 topper. Tilbake til bilen viste klokka 1 time og 20 minutter på to topper jeg løp på i underkant av 1 time i fjor.

Langelandskollen
Morten ville prøve én topp til, og mente han hadde en god del tålmodighet og goodwill å gå på etter turene over Torfinnstraversen og Memurutraversen tidligere i ferien. Det var lite behov for goodwill oppover - han satte tempo og jeg hang på så godt jeg kunne. Denne turen er av de lengre titopp-turene og vi brukte nesten en time til toppen. Masse fristene blåbær, så ble noen never både på vei opp og ned. Morten gav meg "fri" på vei ned da jeg klaga på dehydrering, så mens han haltet seg nedover med stavene, satte jeg fart og småløp ned til bilen. Det var helt fantastisk å drikke seg utørst og få i seg litt næring. Etter en halvtime kom Morten også, og da var han helt klar på at dette ble hans siste idag. Kjørte han til Lietorvet hvor Julia skulle plukke ham opp så snart hun hadde anledning, og med oppmuntrende ord om at dette måtte jeg fullføre, ble kursen satt mot Siljan.

Mælakollen
Klokka var blitt 1530 da jeg la i vei på min første topp alene. Måtte jobbe litt for å motivere meg selv til å fullføre, og særlig siden pausa hadde blitt vel lang siden forrige tur og beina var tuuuuuuuunge oppover lia. Mælakollen er en av mine favoritter på Titoppern både pga et variert terreng og fin utsikt. Mang en stopp har jeg hatt her på vei hjem til Skien, med behov for å strekke litt på beina etter lang kjøring. Så med fin utsikt som belønning og en god løpetur ned igjen (35 min tur-retur), steg motivasjonen noe og jeg bestemte meg for å iallfall fullføre 10.

Nordkollen
Denne toppen har jeg kun gått fra Oklungen en gang tidligere, men det var lett å finne fram til den store parkeringsplassen ved Kvisla. Start på grusvei og deretter god sti oppover lia, riktignok delvis gjengrodd et godt stykke oppover. Var plutselig på toppen etter en drøy halvtime og kunne holde relativt greit tempo i lett jogg nedover igjen. En liten time på denne turen.

Skrehelle
Ut fra den reduserte ambisjonen fra 16 til 14 og nå 12 topper, ble Blåfjell droppa og valget falt heller på to to-toppsturer som avslutning. Kjørte inn i Fjelldalen og satte kurs mot Vestre Skrehelle først som var nådd etter en drøy halvtime. Litt usikker på løypevalget, men gikk for rundturen over Store Skrehelle (dagens bonustopp) og ned på Lille Skrehelle, som var dagens 10. topp. Det bugna av blåbær i dette området, så ganske mange never bær ble fortært. Smakte fortreffelig og gav litt ekstra krefter til innspurten. 1 time og 15 minutter på hele runden.

Vealøs
Så kom dagens motivasjonstest... Titoppern på én dag var i boks, men Mortens ord om at jeg burde klare flere enn det og poenget med at det fortsatt var lyst noen timer til, gjorde at kursen ble satt mot Skifjell. Vi hadde snakka om å avslutte ekspedisjonen med følge av familie, men etter litt att og fram med tante og pappa, landa jeg på å bare gjøre meg ferdig på egen hånd. Første tanke var Galten og deretter Vestre Vealøs, men det frista lite å gå alene i skogen i skumringa og kreftene begynte å ta slutt (og ikke minst motivasjonen). Så med tanken på at Store Skrehelle også var besteget som en bonustopp, og at årets forsøk allerede var betydelig mer suksessfylt enn fjorårets, endte jeg opp med komagange opp til Vestre Vealøs som avslutning. Det gikk tungt!! i starten, men etter å ha tatt igjen et par turgrupper, steg motivasjonen og toppen ble nådd ca 45 minutter etter start. Det begynte å bli kjøligere i lufta og å mørkne så vidt, og nå var det bare å lange ut og la beina rulle ned til bilen igjen. Var nede igjen på under halvtimen - fantastisk følelse!!! Status viste at klokka var blitt 21:15, 11 topper + en bonustopp var besteget, drøye 15 timer var brukt ute på tur, og ganske mange mil var tilbakelagt både i bil og til fots.

Takk til Morten for din interesse for prosjektet i forkant og for følge på de seks første turene! Vi prøver vel igjen neste år!? :) Her er forresten Mortens turrapport.