Litt Bukketravers via Søre Illåbrean (03.08.2014)

Etter en uke der værmeldingen for helgen ikke klarte å bestemme seg, dro vi bare til fjells lørdag kveld og satsa på at det ble bra. Målet var hovedsaklig Austanbotntind, men siden det var meldt regn og muligheter for ettermiddagstorden på søndag, valgte vi å vente til mandag med den turen. Hadde ikke vært noe særlig å stå der oppe hvis det plutselig starta å smelle! Kjørte i stedet til Leirdalen og stod tidlig opp, klar for en rask runde med samling av mer evakuerbare topper.

Opp Søre Illåbrean

Valget falt på litt av Bukkeholstindtraversen. Tittet ut av teltet og så både sol, blå og grå himmel. Absolutt innafor! Startet ved broa over Ytre Illåa, og fulgte stien oppover på sørsiden av elva. Dreide syd langs Søre Illåa, og gikk oppover mot breen. Stien forsvinner, men så på returen at den dukker opp igjen etter hvert helt nede langs elva. Krysset en rekke bekker med drikkevann som rant ned fra Sauhøe. Vi så ingen gode steder å krysse Søre Illåa, selv oppe ved breen, så vi måtte gå på utsiden av elva helt opp til siden av breen der elva starter. Tok på stegjern, og trasket oppover Søre Illåbrean. Den er helt flat, men det er litt sprekker i toppen, og var fortsatt noen snøfelter i kantene. Vi tok etter hvert på tau for å kunne marsje over de snøfylte sprekkene, men mulig man kunne gått helt opp ved å gå en del sikksakk også, i så fall er egentlig brodder alt man trenger her. Passende nok var det her vi gikk, for dagen etter fjorårets Austanbotntind-forsøk gikk vi over Tverrbottindane på vestsiden av breen - men da i snøvær!

Over Bukkeholstindane

Skydekket sank noe, og på toppen av breen stod vi i tåke. Gikk oppover ura mot den vestre av Midtre Bukkeholstindan, mens tåka kom og gikk litt. Snart oppe, og dagens første topp-Laban ble fortært uten så mye utsikt å nyte den med. Vi hadde bestemt at resten av toppene sørøstover skulle spares til en annen gang, og gikk videre mot Vestre Bukkeholstindan. Dem hadde jeg besøkt før, men for turfølget ble det 2000m-topp nr 50, og stor feiring med hele tre seigmenn. Tok et par ekstra selv også, siden sist natt var årets uteovernatting nr 50 for min del. Hun gikk også bortom Nordøst for V3, men jeg begynte å merke et vondt kne og sparte de meterne. Siden jeg først stod og venta, gjorde jeg klart tauet igjen så vi kunne spare oss litt ur ved å krysse en flik av Tverråbrean. Siste meterne opp til V4 var det litt lett klyving opp et begrodd sva med masse tak. Tross tåka var det helt tørt, men skal man ned her og det er vått, vil kanskje noen synes at det er litt utfordrende.

Opp til Bukkehøe og ned til breen

Bukkehøe var dagens siste mål, men den majestetiske toppen var for det meste skjult bak skyer. Gikk oppover fra Vakkerbandet, og så at ryggen ble til et parti lyst fjell, nær loddrett på den ene siden og bratt på den andre. Vi så fort at det var enkelt å gå ut til venstre opp lett, men litt løst terreng. Men klyving er jo gøy, så vi ga ryggen et forsøk. Den er utsatt nok, men med store og gode tak gikk det helt fint. Så slak stigning opp til toppen i tåka. Akkurat på den ellers flate toppen står en stor steinblokk. Litt sprøtt. Varden står oppå der igjen, så klatra opp før mer Laban kunne inntas.

Siden vi ikke skulle videre nordover, måtte vi ned fra Bukkehøe via Søre Illåbrean igjen, siden hverken Søre eller Nørdre Illåa kan krysses. Ura nedover mot breen er ganske bratt, og vi gikk ned der det er slakest, en renneformasjon langs en bekk, der vi hadde sett et kart tegne opp en rute. Gikk helt greit, men med masse løsmasser og bratte gressider for å omgå såpeglatte sva var det en møkkarute. Tok sin tid å komme helt ned til breen. På med stegjern igjen for å gå til vestre hjørne der breelva startet, og så samme vei ned som vi gikk opp. Nå hadde vi passert to mil, og kommet opp i tre vonde knær, så det gikk litt sakte på slutten.

Fin runde, som nok byr på mye fin utsikt i litt bedre vær enn vi hadde! Har man tid til det er det sikkert bedre å fortsette over Nørdre Bukkehøe og ned på nordsiden av Nørdre Illåa, hvis terrenget der er greit, så slipper man Søre enda en gang. Bare ikke gå ned mellom Illåene - de renner nede i bratte juv, og du kommer ikke over noen av dem!