Trøstetur til Sikkilsdalshøe og en til (08.08.2014)

Skulle egentlig gått Snøhetta-traversen i dag, men været, eller rettere sagt værmeldinga, spilte oss et puss. Lyn, torden og utrygt for opptil 6mm regn er dårlige odds for en tur i eksponerte fjellsider.
Dermed ble Snøhetta lagt på is og det var åpent for andre turer. Ingen grunn til å være vanskelig å be når Kalle inviterer til pf100-topplistesamling.

waaktaar (Kalle) møtte opp utenfor rekkehuset i Vågåmo og vi kjørte oppover mot Postfurua camping nokså presist kl. åtte. Han hadde til og med tatt med bolle, så da måtte jeg innom Statoil for å fylle koppen med kaffi.

Litt over ni, etter å ha kjørt litt frem og tilbake på leting etter en sti som skulle være merka med blått, la vi i vei.
Stien var merka med nokså hyppige, nokså utydelige, blå merker. Ofte var det enklere å bare følge det mest tydelige tråkket oppover i østlig retning.

Været var upåklagelig og så snart vi var kommet over tregrensa lot vi ulltrøyene falle og gikk opp på Ingulsjøhøe i bar overkropp. Mens vi vurderte letteste -og tørreste- måte å krysse myra, observerte vi en flokk reinsdyr som hadde lagt seg til på ei snøfonn.

Oppe på Ingulsjøhøe skya det til og ble kjølig. Etter en kjapp pause med nøtter og drikke (Kalle hadde tydeligvis slått til på Statoils 3 bolle) og klesskift, satte vi opp farta og kom oss kjapt opp på Gravdalsknappen. Flere reinsdyr å se.
Mot Sikkilsdalshøe så Kalle en røyskatt som lekte seg i ura. Fryktelig nysgjerrig, var den, og den kom på nokså nært hold, tilsynelatende helt uforstyrret av at vi begge knipsa bilder som to ivrige japanere på vestlandstur.

På toppen av Sikkilsdalshøe satt to nederlendere og vi slo av en prat med en Sportiva-sponsa svenske som hadde parkert bobil, bikkje og kone nede ved Gjendeosen. Trivelig type. Vurderte å ta en tur ut på Sikkilsdalshornet, men droppa det. Den står visst ikke på noen liste, mente Kalle. Vurderte å brenne det slitte, norske 17.mai-flagget, men droppa det og. Nokså god utsikt mot Gjende og Jotunheimen.

Turen ned gikk kjapt og greit. Mye ur i starten som gikk over i vierkratt så snart det ble bratt og tett bjørkeskog nede på flatmark. Fant den blå stien igjen og fulgte den til veien, og veien tilbake til bilen.