Nummer 108 og 109 i Valdres (12.08.2014)

Gærningtur sa pappa

Etter at jeg gjorde ingenting slitsomt i går og siden jeg skal reise til slappe av ferie til Tyskland i morgen, sa pappa at vi fikk ta en tur selv om det var litt mye dårlig vær.
Vi kjørte langt. Mye lenger enn pappa trodde, fordi pappa'n til Vilde Marie hadde sagt at det ikke var så langt.
Bilen blei kjempesølete i griseværet. Til slutt kjørte vi over en liten elv og opp en humpevei. Her het det Øyvassosen og her begynte en sti med rød maling.
Vi begynte å gå. Og pappa sa det bare var gærninger som gikk på tur i sånn vær. Det var i alle fall ikke mange gærninger da, for vi møtte ingen. Bare masse gale kuer.

Glemme litt

Etter 5 minutter hadde pappa oppdaget at han hadde glemt fotoapparatet, så måtte vi snu, og så begynte vi på nytt. Det var ikke noe koselig vær, ganske kaldt, enda pappa hadde kjøpt ny lue til meg på Beitostølen siden vi glemte å ta med sånn. Bare å bli ferdig med turen sa pappa. Hvis vi klarte det på mindre enn to og en halv time, skulle jeg få Svele på Haugseter etter turen.
Først gikk det ganske bra, men så blei det veldig slitsomt med mye vann i skoa og tåke og regn og motvind og ikke så mye å se på. Men jeg slå pappa i spurten til topp nr 108 da. Buatinden het den visstnok, men det var ingenting å se. Men kjeks og saft smakte jo godt da.
Så kom det litt utsikt, og så gikk vi videre.

Kuer og busker

Først var det kjempelett, men så fikk vi øye på en flokk med svarte kuer. De så litt urolige ut, først løp de til venstre. Så løp de til høyre, så stoppet det opp. Da vi kom litt nærme begynte hele flokken å løpe mot oss. Jeg blei litt redd, men plutselig så de hvor skumle jeg og pappa er, og så svingte de litt bort. Opp til siste toppen var det ingen sti og mange busker. Det liker jeg ikke, da går jeg alltid sakte. Pappa prøvde å heie på meg, men ingenting hjalp før buskene blei borte. Vi hadde et lite kappløp til den siste toppen også. Pappa ledet, men plutselig kom jeg først likevel.
Her var det finere utsikt. Vi tok noen bilder og spiste litt kjeks og drakk saft, men så måtte vi forte oss litt, fordi det var bare 48 minutter igjen til to og en halv time, og jeg hadde skikkelig lyst på svele på Haugseter

Målet nådd men ingen svele

Vi gikk og småjogget hele veien. Et sted var det flere dumme busker, men ellers gikk det kjempefint, og når vi kom til bilen hadde vi brukt 2:17:53 sa pappa og jeg fikk masse skryt. Og så var det sol når jeg skulle skifte.
Vi kjørte til svelekafeen, men da vi kom inn var hele plassen og alle stolene fulle av lunsjgjester, så vi snudde. I stedet kjørte vi til Beitostølen hvor det blei pannekake med blåbærsyltetøy på meg.
Den 110. toppen, selveste mobiltelefontoppen sparer jeg til senere.

GPS

Klikke på kartet for å rulle rundt og sånn.