Korsika 2014: Monte Cinto (09.08.2014)

Når en først er på Korsika er Monte Cinto, øyas høyeste fjell, et naturlig mål for toppsamlere.

Vi bestemte oss for å gå fra nordsida, og forlot Corte ca. 06.45 med kurs for Haut-Asco. God vei til Ponte Leccia og et stykke videre, før en svinger seg opp gjennom Asco-dalen til drøye 1400 meter over havet.

Det var allerede blitt godt og varmt i sola da vi var framme i 8-tida. Det var derfor ingen ulempe at vi fort nådde skyggen inne i Tighiettu-dalen, og ikke kom ut i sola igjen før vi var oppe på 2150 meters høyde. Gutta fikk bestemme marsjfarten fra start, og det gikk radig unna i den kraftige stigninga. Stien, som er en del av GR20, var fin å gå. Videre var det partier med lausgrus, avbrutt av litt småklyving i fastere fjell, inntil vi nådde toppryggen.

Langs sørvestryggen mot toppen var det også rødmerka. Stien går stort sett litt nede i sørsida, men etter et lite stykke går den opp på ryggen, før den svinger bratt nedover igjen. Her fortsatte Jonas, som lå litt foran oss andre, rett fram langs ryggen. Heldigvis fikk jeg et glimt av han slik at vi hang oss på. Etter et par minutter nådde vi han igjen på et toppunkt. Her var det bratt videre, og vi vurderte det som høyst usikkert å fortsette. Etter et nesten-vellykka forsøk på en shortcut, kom vi oss omsider ned på rødmerkinga igjen. Aldri så galt, vi fikk notert oss for et besøk på Vestfortoppen :)

Nå gikk det radig videre langs rødmerkinga mot toppen med litt småklyving her og der. Med lite vind og varmt i sola innbød topp-området til ei matpause.

Det begynte å danne seg mer skyer østfra, så etter en halvtimes tid fant vi det best å starte på returen. På nordsida av toppen ligger det et lite vann, Lac d'Argentu. Sola varma fortsatt godt, så det frista med en dukkert. Vannet holdt ikke mange gradene, så vi var kjapt oppe igjen, men det var godt med en avkjøling før vi fortsatte den bratte nedstigninga til Haut-Asco. Skyene la seg nå over toppen, men sola fulgte oss hele vegen ned.