Korsika 2014: Vallée de la Restonica (08.08.2014)

-To innsjøer og en topp.

Etter en akklimatiseringsdag i Corte, var vi klar for å utforske fjella omkring. Restonicadalen er velkjent for sine fjellsjøer, Lac de Melu og Lac de Capitellu. Fra Corte kjører en 15 km innover dalen til Bergerie de Grotelle, før en tar beina fatt.
For å komme varmen og trafikken i forkjøpet dro vi avgårde i 7-tida. Den smale veien steig nesten 1000 høydemeter og trafikken var liten. Vel framme møtte vi en romslig parkeringsplass, hvor en parkeringsvakt dirigerte oss nøyaktig på plass. Han tok 5 € i parkeringsavgift. Det var allerede en del biler og folk, tydelig at dette er et populært område.
Det var fortsatt skygge og svalt innover dalen. Vi passerte straks ei seter, der uteserveringa ennå ikke hadde åpna for dagen. Et stykke innafor setra delte stien seg. Den bratte og mest direkte varianten går opp noen sva og hamre (trappestiger). Vi valgte denne. Etter en time fra parkeringa nådde vi Lac de Melu.
Vi fulgte stien et lite stykke langs vatnet, før vi fortsatte videre oppover. Her fikk vi kjenne varmen fra formiddagssola. Planen var å gå ruta opp i passet Breche de Goria, og derifra forsøke oss på nordryggen av Punta Capitellu. Stigninga opp til Lac de Capitellu er delt i to kneiker. Med litt dårlig kart var vi ikke oppmerksom på en sti som tar av mot Breche de Goria i bånn av siste kneika. Dermed endte vi straks oppe ved innsjøen, 45 minutter etter at vi passerte Melu. Herifra så renna vi hadde tenkt oss opp noe kronglete ut,

men vi valgte og holde høyden bort under sørveggen av Punta Capitellu for å sjekke ut renna. Borte i renna så vi straks varder i ura, og fant en bra sti som slynga seg oppover. Stien dro etterhvert bratt opp i ei kløft, hvor det på baksida gikk bratt ned til Lac de Goria. Utsikten åpna seg nordover mot de høyeste fjella på Korsika. Herifra viste det seg å være litt ulendt bort mot Punta Capitellu. Andre veien gikk det en sti oppover langs fjellryggen, så vi valgte å følge den i stedet. Etter ei matpause og ytterligere hundre høydemeter stigning nådde vi en topp, Lombarduccio W. Videre langs ryggen var det et djupt hakk før en ny topp reiste seg. Mulig den er noe høyere, men det var uansett ikke aktuelt for oss å fortsette i dette terrenget.

Etter å ha nytt utsikten i alle retninger, returnerte vi samme veien, men fortsatte nå direkte fra renna ned mot Lac de Melu. Etter å ha vært helt aleine oppe i toppene, var det nå mye trafikk nede ved de to innsjøene. En ettermiddagsbris gjorde at det var passe varmt. Det var allikevel fristende med et bad. Vi fant et berg i vestenden som egnet seg fint å hoppe ut fra. Forfriskende er vel rette beskrivelsen. Etter badet begynte skyene å dukke opp i fjella, og vi returnerte til bilen igjen i selskap med mange andre.

4 bilder til: