Korsika 2014: Vakrest og mest spektakulær. (11.08.2014)

- To dagers tur til Paglia Orba og Capu Tafunatu.

Paglia Orba blir av mange regna for å være det vakreste fjellet på Korsika. Nabofjellet Capu Tafunatu, med et hull på omlag 10x30 meter tvers igjennom er trolig et av de mest spektakulære. Begge toppene nåes greit på en lang dagstur fra bilvei med utgangspunkt Fer à Cheval / Col di Vergio. Å rekke begge to på en dag virka litt vel drøyt for en barnefamilie som oss.
Under toppene, som er skilt fra hverandre av Col de Maures (2155), ligger fjellhytta Refuge de Ciottulu di i Mori i knappe 2000 meters høyde. Hytta ligger langs velkjente GR20. Det virka forlokkende med ei overnatting der oppe, samtidig som vi fikk fordelt det på to passende harde turdager. Dermed endte det med at vi reserverte (online) plass på hytta for ei natt.
Vi brukte første del av dag en til å pakke ferdig, ordne diverse småting og kjøre opp fra Corte til Fer à Cheval, utgangspunktet for turen. Siden det var midt på dagen var det godt og varmt selv her på snaue 1400 meters høyde. Det hjalp at første delen inntil Bergerie de Radule gikk i skogen, og derfor for en stor del i skyggen. Forbi setra blei det åpnere, og det var bare de store furukronene som gav skygge. Vi tok oss derfor ei matpause under en av disse. Etter pausen steig stien i steinete terreng opp til der dalen flater ut og dreier. I noen hundre meter splitter stien seg i to alternativer, vi blei anbefalt den t.h. av noen tilfeldig forbipasserende. Etter noen hundre meter krysser stien elva. Her var det en innbydene kulp i elva, så vi bestemte oss for å ta et bad. Fantastisk!

De to stialternativene samla seg snart igjen. Videre oppover dalen var det en bris som gjorde temperaturen akkurat passe. Vi møtte endel folk underveis, og fikk god trening i å si Bon jour! Litt høyere oppe i dalen dreier GR20 vestover og opp på en fjellrygg som fortsetter over en liten topp, og videre langs fjellsida bort til hytta. Fint terreng og flott utsikt på denne delen av turen. Etter å ha brukt snaue fire timer med gode pauser, var vi framme med hytta i 16.30-tida.

Hytteverten visste ikke det minste interesse av å snakke engelsk, men ved hjelp av reservasjonspapirene og fingerspråk fikk vi tildelt sengeplasser på sovesalen med 30 plasser. Det viste seg også etterhvert at mange av de som går i fjellet der nede behersker engelsk. Det blei en flott sommerkveld i den Korsikanske fjellverden. Mange teltere rundt hytta, både i permanente utleietelt og medbrakte telt. Noen spiste treretters middag. Vi valgte middag fra ala carte-menyen, og mette blei vi. Vannkilde(r) var også tilgjengelig, sågar til dusj og wc i et uthus.
Kvelden ellers gikk med til små praktiske, gjøremål, leik og nytelse av utsikten og kveldslyset.

- Dag 2 - toppdag.

Neste morgen var vi tidlig oppe for å utnytte klarværet tidlig på dagen. Vi satte igjen en del utstyr på hytta, og var klar til avmarsj litt over halv åtte. Det gikk raskt på god sti opp til Col de Maures. Et lite opptak på venstre side av skaret førte oss opp i slakere terreng, og vi fant straks vardinga til Capu Tafunatu. Etter noen slyng oppover reiser fjellet seg igjen, og vardinga førte oss inn på fine hyllesystemer, først til venstre, så til høyre og bort i det store hullet som går rett i gjennom fjellet. I tillegg til vardinga var ruta markert med gule piler flere steder. Vi fortsatte forbi hullet og inn på nye hyller som steig rundt toppen til motsatt side (vest). Det er flere alternativer et par steder. Her kom etterhvert vi til rutas nøkkelpassasje, en bratt kamin. Med gode tak, og god skjerming gikk det raskt opp kaminen, artig klyving. Deretter gikk vi noen meter ned og opp på toppen fra sør. Vi gleda oss både over å nå toppen, over utsikten og den artige og spennende ruta opp. Luftig og spennende, men aldri så vanskelig/utsatt at vi følte behov for å ta fram det korte tauet vi hadde med oss.

Etter ei lita toppause fulgte vi samme rute ned igjen til Col di Maures. Her var det litt trafikk av andre tindebestigere. Planen var nå å følge klyveruta opp på Paglia Orba W. Vi fant etterhvert vardinga som slynger seg opp det fascinerende konglomeratfjellet. Vær obs på at det noen steder er flere alternativer og også en og annen "blindvarde". Det tok til å drive lave skyer rundt toppene, og det var også litt vind i høyden. Vi fant oss derfor en lun krok for ei matpause før vi var helt oppe på Vesttoppen.
Etterpå gikk det greit videre oppover. Ruta er grei uten sikring om en finner rette veien. Fra Vesttoppen så vi nå rett bort på Paglia Orba. Veien videre til toppen var grei, først litt ned, så opp langs varda rute. Litt tåkeskyer hindra den helt store fjernutsikten, men det var uansett kjekt å ha nådd til topps på denne majestetiske toppen.
Vi returnerte til skaret mot Vesttoppen, herifra tok vi ned direkte mot sør. Her kom tauet vi hadde med til nytte. Vi firte oss ned det vanskeligste partiet, ei svarenne. Vel nede holdt vi kursen ned på stien ved Bocca di Foggiale, og videre tilbake til hytta og ekstrabagasjen vår.
Det blei litt mat og ompakking, før vi gikk nedover dalen. Nå gikk vi rett ned fra hytta, og møtte GR20 der denne kommer ned i dalen. Vi møtte mange GR20-turister, bl.a. et følge med nordmenn i. Skiftende skydekke og litt vind gjorde gåtemperaturen perfekt. Vi blei frista til en dukkert i same kulpen som dagen før, og var tilbake ved bilen i 17-tida.
En fantastisk tur i et spennende og flott område, og en perfekt avslutning på Korsikaturen.

Neste morgen kjørte vi fra Corte til Ajaccio og tok flyet hjem.

Flere bilder: