Lørdag 3/12 2011 var vi på visning på en leilighet på Nordseter (som vi for øvrig senere kjøpte). I planene for turen sto også kommunetoppen i Lillehammer Nevelfjell. Uheldigvis var dette dagen da vinteren kom til Øst-Norge og Nevelfjell ble derfor oppgitt på grunn av 30 cm nysnø, ingen ski og hard blåst. Det ble kafebesøk i Lillehammer i stedet. Kommunetoppsankeren av oss var litt lei seg for det mislykkede forsøket og alternativer ble kastet fram. Etter litt vanskelig research på mobiltelefon og PC falt valget på Årkjølen (dobbel må vite) og av gårde bare det sydover. Researchen besto i å laste ned et par av turbeskrivelsene fra WWV på PCen + et par kartutklipp. Planen ble til slutt å bruke merket sti fra Gjellbekksetra. Vi kjørte riksvei 24 og tok av bomvei ved Malungstuga. Noen betenkeligheter dukket opp da det allerede var mørkt og det lå 10-20 cm bløt nysnø på veien. Men skam den som gir seg, det hadde jo kjørt en bil foran oss. Betenkeligheten steg da det først ble slutt på bilsporene og deretter mobildekningen og vi ble enige om at vi i hvert fall snudde hvis vi ikke fant stien fra Gjellbekksetra. Ved hjelp av nedlastede kart på PCen fant riktig vei mot Gjellbekksetra i mørket og kom etter hvert fram til en parkeringsplass vi mente måtte være den rette. Utstyrt med hodelykter, våtsokker, lue, votter ga vi oss av gåre i snøen. Etter ca 100 meter på veien fant vi stien som var merket med små blå plastikkbånd. Den var stort sett lett å følge, men på åpne områder var den såpass gjensnødd at vi måtte lete etter den på et par steder. Og det resulterte jo selvfølgelig at vi mistet den på myrene rett før toppen. Uten kart og kompass var det jo ikke så greit i mørket, men vi visste jo at vi i hvert fall kunne følge våre egne spor tilbake i snøen. Vi derfor opp mot en kolle, men der var intet tårn som det jo skulle være på toppen. Rett på nordsiden av denne toppen fikk vi øye på noe som kunne ligne på en grense i skogen og siden toppen skulle ligge på en kommunegrense prøvde vi å følge denne. Suksess, for bare etter et 200 meter begynte terreng å stige og 100 meter senere sto vi ved tårnet. Utsikten var ikke noe å skrive hjem om i tåke og mørke, men vi fikk i hvert fall tatt bilde av kommunetoppjegeren i tårnet. For øvrig sikkert fin utsikt på en klar høstdag. Tilbake til bilen var det bare å følge stien og våre egne spor. Total tid på turen var vel en drøy time.
For øvrig tok vi en sjans og svingte sydover på skogsbilveien vi hadde kommet nordfra RV 24 på da vi skulle kjøre tilbake til sivilisasjonen. Ingen nett-dekning og bare NAF boka, men vi skulle jo sydover. Et heldig valg viste det seg da vi sikkert sparte 20-30 kilometers kjøring selv om det var VELDIG glatt på sine steder.
Anne var med.
Benutzerkommentare