Ånefinntinden og Høgfjellet (16.08.2015)  

Ånefinntinden og Høgfjellet

Annet enn et par turer til Lifjellet, var dette et fjellområde jeg ikke har utforsket noe særlig. Etter å ha hørt mye bra om utsikten fra det de lokale kaller "Reitetinden" (Ånefinntinden), og Høgfjellet, valgte jeg å ta begge på samme denne dagen, da været var helt upåklagelig.

Turen startet i Håkavika klokka 11. Himmelen var skyfri, og det var rundt 25 grader i lufta. I starten går det raskt oppover i bjørkeskogen langs Håkavikelva, og etter tre kvarter var jeg oppe ved ca. 450 moh. hvor det flater litt ut. Det åpenbarer seg et fantastisk landskap når man bikker over kanten her. Det blir litt myrlendt terreng langs denne kilometeren, men ikke uoverkommelig. Gikk av stien til Høgfjellet, og fulgte rødmerking mot Ånefinntinden. Kan være litt vrient å finne et bra sted å krysse bekken pga. sporadisk merking, men det gikk fint. Fylte flasker med vann her, de ble fort tomme i varmen.

Videre fra myra ved Elveskarvatnet steg det noen høydemeter før jeg nådde platået ved Isvatnat. På tross av en varm sensommer, var det fortsatt is på vannet her. Kanskje der navnet kommer fra? Videre herfra var det bare å følge merkinga for å krysse elva, tror det er vanskelig å krysse tørrskodd andre steder. Siste kneika opp til postkassetoppen var unnagjort på ca. 30 minutter, og her fikk jeg den utsikten jeg var lovet sørover.

Da jeg satt meg ned for å logge besøket i toppboka, og klippe i 30-trimm-kortet mitt, så jeg at loggboka var ekstremt gammel. Mora mi fortalte ofte om den gangen hun hadde vært på Reitetinden som ung, og jeg fant ut at jeg skulle få til å finne det i boka. Etter litt leiting, fant jeg faktisk loggen fra da hun og noen venner hadde vært der etter en telttur til Isvatnan! Enda morsommere var det at jeg bare var to tager unna å være der på dagen 27 år etter at hun var der. Ganske kult sammentreff.

Etter en mat- og utsiktsnytelsespause gikk turen videre mot Høgfjellet. Ved Isvatnan møtte jeg ei dame som skulle opp på samme topp som jeg kom fra. Hun lurte på om utsikten mot Hinnøya var god, noe jeg kunne bekrefte. Da jeg nesten hadde nådd ned til Elveskardvatnet møtte jeg en gjeng enslige mindreårige som var på tur. Det må ha vært rundt 10-15 stykker som gikk spredt rundt omkring. De to ansvarlige som var med dem lurte på veien til Ånefinntinden, og jeg sendte dem etter rødmerket løype oppover lia.

Siden jeg visste at ruta opp til Høgfjellet fulgte ryggen til omtrent 750 moh, gikk jeg rett på ryggen fra Elvaskardvatnet. Fra 750 moh ser det ut til at det skal være mulig å følge ryggen til Høgfjellet opp til toppen, og det hadde vært morsomt å prøve en gang. Vurderte at i dag ikke var dagen til det, så jeg fulgte rødmerket løype opp på nordsiden av kammen. Fra 1000 moh og oppover blir grunnen løs, og det er rimelig bratt. Kan være litt vrient enkelte steder, jeg var iallefall ikke altfor høy på pæra oppover.

Oppe på Høgfjellet satt jeg meg ned og nøt utsikten lenge. Gikk litt rundt for å ta noen bilder og forskjellig. Absolutt en av de beste utsiktstoppene jeg har vært på. I nord ser man nord til Lyngsalpene. I øst langt inn i Indre Troms, mot sørøst til Narvikfjella. Fra sør til vest ser man Hinnøya, Rolla, Andørja, Andøya og Senja på rekke og rad med sine bratte tinder. På en dag som dette hvor ingenting er dekket av skyer, er det ikke mange andre steder jeg ønsker å være enn på steder som Høgfjellet.

Ned gikk turen radig. Gikk et stykke med noen sauer nord for Høgfjellet, mulig de trodde jeg hadd emat til dem. Møtte også en kar på vei oppover ved ca. 750 moh. Hav skvatt en del når han så meg, han trodde nok han var ganske aleinie der oppe. Det vaket enormt med fisk på Elveskardvatnet, her så det bra ut å fiske! Synd jeg ikke hadde fiskestang med meg. Det ser ut til å være en fantastisk plass å telte, så det er noe jeg kommer til å gjøre en gang i framtida.

Videre nedover langs Håkavikelva tok jeg sporadisk igjen turfølget jeg hadde møtt på vei oppover, tydelig at en del av dem hadde snudd. Kanskje et tøft møte med norsk natur, men jeg regner med de har kost seg på en dag som dette. Småjogga siste bit ned til Håkavik hvor jeg ble plukket opp av bestefar som kjørte meg hjem.