Kommunetoppjakta er i gang...Spåtind er gjort :) (28.01.2015)  

Yr meldte sol først på dagen så skulle det skye over utover, jeg var tidlig på'n. Etnedal Røde kors hadde stikka løypa lørdagen før så ruta var liksom klar, Røde Kors hytta var også startpunktet for denne turen. Lenningen rundt er en løype som går forbi der, eller Butikk-runden som den blir kalt av de lokale, den oppsto fordi skiløypa gikk forbi hyttesenteret på Lenningen og der var det en butikk før. Altså om man følger denne løypa innover langs Regla et stykke, så kommer man til et veiskille Sinsenkrysset og derifra følger «tilleggsløypa» opp mot Spåtind.
Det hadde blåst litt siden lørdag så scootersporene etter stikking av løypa var helt borte flere steder, det var nesten som å gå i urørt terreng, likevel var det fint å kunne følge stikkene oppover. Fjellski var greit å ha på denne turen, og fellene lå i sekken sånn i tilfelle, men med blå smørning gikk det helt greit både oppover og bortover. Det er så vakkert når du kommer dit hvor trærne slutter å vokse og det hvite snølandskapet brer seg og glitrer i sola så langt øyet kan se. Ja, for selv om Spåtind er en ganske «nær» topp så har den en fantastisk utsikt og landskap rundt by på. Med sine 1414 moh er Spåtind den høyeste toppen i Synnfjellet og Etnedals kommunetopp. Herifra kan man se andre fjelltopper i hele seks andre fylker, det sies at man til og med kan se Søsterkirkene på Hadeland der jeg bor.. på neste tur skal jeg ha med meg en kikkert :)

Underveis der hvor løypa går ned i dalsøkket før siste stigning opp mot toppen fikk jeg også kjenne sola varme, og akkurat der i gropa var det vindstille, helt herlig.
Det har ikke vært sÅ mange turer opp til Spåtind, men jeg har aldri vært der uten at det har vært en ganske god blåst, og denne dagen var ei heller noen unntak. På flata nedafor høyeste punkt dro vinden meg bortover, jeg slapp med andre ord å ta i noen stavtak selv, vinden drev meg fremover. Her var det øverste snølaget hard skare av is og all nysnø blåst bort. Skiene begynte å glippe i motbakken og jeg var mere enn litt sliten. Men så nær, jeg bestemte meg for å gå på føtta de siste 100 meterne opp på toppen. Det blåste så kraftig at jeg var redd skiene og stavene skulle blåse avgårde, så disse fikk jeg lagt ned i ei lita snøscootergrop etter kjøringa for å stikke løypa. Nå begynte skyene å tette seg litt også, jeg kjente kulda så det ble en veldig rask runde rundt huset på toppen. Og bortom sikteskiva måtte jeg, peile ut noen utsiktspunkter

Det var godt å komme litt nedover igjen, der vinden løyet noe. Nå var utfordringene nedoverbakkene, for på toppen var jo turen bare halveis, veien hjem igjen var like lang, noe lettere selvsagt uten høydemetere. Men veksling mellom små snøfonner, hard snø, og skare..jeg er jo fra før av en pingle i nedoverbakker med bortoverski på føtta. En liten stund hadde jeg vurdert å ta randoneski på denne turen,men gikk for fjellski. Blir jo aldri bedre om man ikke forsøker..det avgjorde. Og ned kom jeg jo, og i de siste nedoverbakkene var jeg jo litt ekstra tøff syntes jeg selv!! Ler litt nå altså :)

Det ble en krevende tur, men en fantastisk tur :)
Kommunetopp 1 er huket av på lista og Spåtindtoppen er absolutt best i sol!

Takk til Thor Vegard og Kjetil ved Etnedal Røde Kors (ERK) for tidlig stikking av løypa så veien til toppen var lett å følge.