Grønsennknipa i fantastisk høstvær :) (17.10.2015)  

Det er fredagskveld og jeg befinner meg på Brennabu, Vaset i Valdres.
En turledersamlingshelg med DNT Valdres. Litt kursing, foredrag, info om året som har vært så langt og planlegging av neste års turer. Sosialt samvær og selvfølgelig tur.

Jeg hadde ett par timer ledig lørdagsmorgenen før vi alle skulle møtes kl.11 og så meg ut Grønsennknipa som et fint turmål, været for helgen var meldt fantastisk, og jepp.. jeg kjente det kriblet i kroppen etter å komme meg ut, alt under frokosten med utsyn av soloppgangen over fjella rundt oss. "Skulle vært der ute nå egentlig, det er noe eget å gå med soloppgangen en tidlig morgen"

Jeg tok bilen inn til Bjødnhøvd og startet turen der for å spare litt inn på lengde og tid.
Nattefrosten lå enda i terrenget, skapte kunstverk i småbekker og vann.
Landskapet over myrene lå hvitt av frost og glitret med solstrålene, fargespillet av høstbader på trærne, en og annen knallrød busk.. vakkert.

Stien var grei å følge, men sånn ca halvveis delte den seg derimot og skiltinga kunne oppfattes at en skulle følge stien til høyre, etter hva kartet viste valgte jeg å holde den mindre tråkka stien rett frem.
Her startet stigninga også, utsikten innover i fjellheimen ble bare bedre og bedre. De høyeste toppene rundtom hadde fått det første snølaget og brøt vakkert over i hvitt mot det grå.
Varmt ble det etterhvert og, t-skjortetemperatur, tenk seg til en lørdag i oktober, dette var bare helt herlig. Vel, jeg hadde også ganske raskt tempo, håpet jo å være nede på Brennabu igjen til de andre kom. Nesten oppe så er det et enda vanskeligere stidele, om man ikke er kjent eller følger med, kan man fort gå rett forbi stien som leder opp til Grønsennknipa, 1368 moh, et lite mannpåturskilt helt nede ved bakken viser vei opp til venstre, stien ser ut til å følge rett frem mot den neste «toppen» -som vi også ser i fra stien, en liten luretopp på 1366 moh.
Tidsmålet var holdt så langt, og gjorde det mulig å ta med seg begge toppene, men jeg holdt venstre ved stidele og fikk med meg Grønsennknipa først, en liten pause og på med jakka igjen, litt kjøligere her oppe. Så kikket etter Gaustatoppen.. den kan man nemlig se herfra Jeg kunne også se tåke-lokket lå over bygda lenger ned, kanskje derfor jeg var helt alene i fjella denne fine morgenen?
Jeg kjente sola og fjell-lufta tok tak i fjeset, små-spurv flyttet seg i store flokker rundt meg, kvitret og pratet med hverandre, noen steder hørtes bekkens sildring, ellers var det stille..deilig stille!
En rask gange nedover gjorde litt meg snublefot, og jeg tryna, forsøkte å hente meg inn igjen uten hell, men fikk styra fallet ut i lyngen istedenfor steinete sti.. ler, så sikkert komisk ut, armer og bein, hehe godt jeg var alene på tur :)
Var tilbake på Brennabu til de andre turlederne kom og dagen startet også!
Naturligrus og en god start :D

‹

›