«Norge az!» - fra Storbreatind til Veslfjelltind (04.05.2014)  

Jeg hadde i lang tid (et par måneder minst) planlagt å få meg med noen fra den særdeles uhøytidelige facebook-gruppen «Jotunheimen mellomterskelrangling» på en tur denne dagen, med utgangspunkt i Krossbu på Sognefjellet. Området byr på utfordringer av forskjellig grad, fra kvasse topper på breene rundt Smørstabbtindene, til flatere turere på nordside Store Smørstabbtind. Vi var flere som hadde satt av denne dagen, og to ulike turer ble planlagt. Jeg hadde lyst til å få med meg rekken av topper fra Storbreatinden til Veslfjelltinden, og fikk med meg Helga og chsi. ojnordheim (som hadde vært på nettopp disse helga før) dro med tre-fire andre til Store Smørstabbtind. En uke i forveien så ikke været spesielt bra ut på yr.no, men da dagen opprant våknet jeg til strålende sol. Ikke mye halvveis-vær her, nei…

Planen var å kjøre i samlet flokk fra Vågå i åtte-draget, slik at vi kunne gå et stykke sammen i starten. Men da vi kom til Krossbu og ikke så snurten av det andre turlaget, ble avgjørelsen tatt om å begynne å labbe i vei. Det var noen sprekinger som kom bak oss, så de ville sikkert ta oss igjen.

Det var småkjølig på parkeringsplassen, men det ble raskt varmt da vi begynte å svette oppover lia. Vi stoppet med jevne mellomrom for å beundre utsikten som stadig ble bedre og bedre. Store Smørstabbtind tar seg strålende ut på så nært hold, og det samme gjør alle toppene rundt den. Kartet måtte fram, og alle toppene ble behørig identifisert og fotografert. Snur man seg mot sør-vest ser man rett mot Fannaråken og Hurrungane. Flott område av Jotunheimen, for å si det mildt.

Underveis fikk vi øye på en gjeng fra hæren foran oss. Det viste seg at Helga kjente «lederen» for gjengen (har ikke peil på militær rang, som den militærnekteren jeg er), som kunne informere oss om at de var en gjeng på skredkurs som nøt «fridagen» sin med en tur til Veslbreatinden. En i troppen hadde sågar kun fem dager på ski i hele sitt liv, så det var sprekt gjort!

Etter en stund sto vi på toppen av Storbreatinden, og her ble det en matpause. Vi ble sittende å se på «køen» opp på Store Smørstabbtind, og lurte på om det var ojnordheims følge som hadde kommet seg opp i flanken allerede. Obligatorisk toppfotografering fulgte, samt en liten tur ut for å kikke på eggen mot Storbreahøe. Det var overhodet ingen grunn til å stresse i vei i dag.

Etter en stund med lite aktivitet ble det allikevel litt kjølig, og vi begynte på veien videre. Vi beholdt fellene på det korte stykket ned dit stigningen opp mot Veslbreatinden begynner, noe som var litt utfordrende. Kombinasjonen helfell og løs hæl resulterte i et lite fall for min del, i alle fall. Da vi skulle til å begynne på stigningen kom det tre menn i fint driv på telemark ned fra sistenevnte topp, og det viste seg snart at det var Ole Jacob, Øyvind og Erik som hadde bestemt seg for å ta med seg et par topper før bestigningen av Store Smørstabbtind. Resten av følget hadde gått i forveien. Vi ble stående å prate en stund, og minst en i følget var misunnelig på skiene mine. Det så på nedkjøringen deres ærlig talt ikke ut som de trengte dem nevneverdig!

Uttrykk som «for en dag» og «Norge az» (fritt etter Monsen) ble ytret flittig opp mot Veslbreatinden. Det var folksomt på toppen i det siste rest av militær-gjengen skulle sette utfor. Stoppen her oppe ble kort, og vi behold nok en gang fellene på. Etter en stund fant jeg allikevel ut at det ikke var derfor jeg hadde kjøpt disse skiene, og stoppet for å stille om til nedkjøringsmodus. Overraskende greit føre, selv om det var litt hardt. Fikk litt luft under vingene på et par små skavler. Moro!

«Bestigningen» av Hurrbreatinden føltes nesten som juks, satte igjen skiene og labbet opp på 3-4 minutter. Her fikk man fint utsyn til sør-sida av Bakarste Skagsnebb, og det var sannelig folksomt der i dag! En drøss med folk krysset sørsida av eggen over mot Storbreatinden. Virket noe bratt for en pingle som meg! Kastet også et blikk nedover Hurrbrean. Så ut som en flott nedkjøring, og det så da vitterlig ut som det var noen som hadde satt noen fine svinger nedover? Fant senere ut at naboen og mortenh (Morten Helgesen) hadde kjørt ned her samme dagen…

Da vi begynte på stigningen opp mot dagens siste topp, Veslfjelltinden, begynte vi å merke at vi hadde gått et stykke, og småpausene ble noe hyppigere. Det hjalp dog å komme opp på flata og fysisk se toppunktet. Matpause på toppen, der belønningen var en iskald Cola. Utrolig hva litt sukker kan gjøre med en sliten kropp. Delte toppen med en gjeng som nok hadde tenkt seg videre mot Loftet, men for vår del var det greit å gi oss her. Hadde dessuten vært på Loftet (for annen gang) for to uker siden.

Nedkjøringen var strålende, selv om jeg på et punkt klarte å navigere oss rett inn i en steinur, som ble forsert mer eller mindre grasiøst med plaststøvler. Et skikkelig privilegium å få duve fra side til side nedover mot Krossbu med Hurrungane midt imot. Nede ved bilen tok det kun et drøyt minutt før også Store Smørstabbtind-gjengen kom svingende nedover, og «for en dag» og «Norge az» ble ytret enda flere ganger. Klokka hadde rukket å bli nesten seks, og GPS-sporet viste at vi såvisst ikke hadde hatt noe hastverk i dag, med en total pausetid på over tre timer!

Dagen ble avsluttet med kaffe og is på Statoil i Lom. Takk for en flott skitur!

Startzeitpunkt	04.05.2014 09:37 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	04.05.2014 17:41 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	8h 04min
Zeit in Bewegung	4h 58min
Pausenzeit	3h 05min
Gesamtschnitt	2,1km/h
Bewegungsschnitt	3,5km/h
Entfernung	17,3km
Höhenmeter	1.312m