Veggemskampen og Rudihøe (09.08.2014)
Ascents | Rudihøe (1,166m) | 09.08.2014 |
---|---|---|
Veggemskampen (1,014m) | 09.08.2014 |
Mye kjøring og korte distanser denne etterhvert vindfulle sommerkvelden.
Kjørte fra Vågå mot Otta og tok av over Åsårbrue og tilbake et lite stykke. Etter knapt to kilometer går veien opp til venstre mot Myromsætre. Måtte nesten spørre noen som bodde der, siden veien så ut som den endte rett bak noen hus, men joda det var bomvei videre (20 kroner). Det hadde jeg ikke helt regnet med. Fikk tilbud om å få 20 kroner til bommen av de jeg pratet med (for et tilbud!), men jeg måtte uansett til Otta for å fylle bensin, da det plutselig begynte å lyse på dashbordet. Lekse lært! Etter denne mildt sagt rotete starten på kveldsturen så det ikke ut som om jeg skulle rekke Rudihøe også.
Etter å ha returnert fra Otta med både bompenger og bensin på tanken, begynte jeg på bomveien. Advarsel til de som kommer etter meg til denne toppen - veikvaliteten er ganske dårlig, med lange strekk med veldig stor grus/stein.
Parkerte litt på måfå rett sør for toppen og satte i vei. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde kikket voldsomt på kartet, og ble derfor litt overrasket over hvor bratt det etterhvert ble. Skikkelig skogsklyving! Oppe på toppen ble det et par bilder før turen gikk ned igjen ad stien som plutselig åpenbarte seg. Fulgte den ikke helt ned, men regner med at den går fra Myromsætre. Totalt 35 minutter opp og ned.
Deretter kjørte jeg ganske radig langs baksidevegen mot Lalm. Det begynte så smått å mørkne (både naturlig og i form av mørke, regntunge skyer), og jeg hadde ikke med hodelykt. Hadde allikevel lyst til å få med meg Rudihøe, syntes det var litt dumt med så mye kjøring for kun 35 minutter tur. Tok av opp Brekka (veien mot Heidal) og svingte etterhvert av til venstre mot Hovdasætre. Parkerte helt innerst, og satte i vei mot toppen. Skjønte ikke helt stikartet, så jeg gikk rett på toppen opp. Nå begynte det å blåse ganske heftig. Etter et par lurevarder (og postkasser) fant jeg toppunktet. Fulgte stien raskt tilbake. En noe klønete kveldstur, men fikk i alle fall et par Sel pf100-topper i boka.
User comments