Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Archiv - Nach Geografie
Peakbookfreunde
Lieblingstouren
Sen kveldstur til Finnemarkas høyeste punkt
- Datum:
- 23.04.2008
Eller visstnok nest-høyeste punkt etter nye målinger, Lauvkollen rett sør for Breiliflaka er nå målt til 703,5 moh i følge DOT-årboka fra i fjor. Men Breili med sine 702 moh har den klart beste utsikten, og vil forhåpentligvis bli det mest ettertraktede turmålet i området likevel. Så kan Lauvkollen fortsette å være til for særinger som meg... Uansett så var dette en forholdsvis lenge planlagt kveldstur med Erling. Vi kom oss ganske sent avgårde, klokka var nærmere 18 før vi dro av gårde fra Røine over Lierdalen/Holsfjorden. Til å begynne med så det skralt ut med snø, så vi måtte bære skia langs en grusvei ganske lenge. Men så fant vi en avstikker med snø på. Det ble å skreve over en tvilsom snøbru over en våryr bekk, og skia måtte tas av et par ganger senere. Men så gikk >>>
Surtningssui - Austre Memurutind
- Datum:
- 19.04.2008
- Tourcharakter:
- Skitour
Blir jo litt feil rekkefølge dette her (det kommer jeg tilbake til i en annen artikkel), og endel "jotunmotstandere" synes sikkert det blir litt vel mye smør på flesk nå. Men Jotunheimen er nå engang fjellområdet i mitt hjerte! Ingen trenger å være i tvil om at jeg er interessert i andre områder også, forhåpentligvis blir det 2 ukerstur i et for meg helt nytt fjellområde i sommer. Uansett, ingen vår er levelig uten noen godturer i Jotunheimen. Hadde nettopp brutt forbannelsen fra i fjor og vært på en spesiell og fantastisk tur for noen dager siden, men da var godværsperioden bare nettopp startet. Da jeg møtte opp på jobb på torsdag 17.04 og rutinemessig sjekket yr.no gikk det opp for meg at jeg ikke kunne la helga forbli ubenyttet. Skautur fikk være skautur, og grytidlig >>>
Soloppgangstur til Store Heillstugutind
- Datum:
- 15.04.2008
Denne turen hadde altså Morten og jeg avtalt lang tid i forveien, det var bare været det kom an på. Som vanlig var det lite trøst å hente hos yr.no som drev med den vanlige vinglinga si. Men så ble prognosene av en slik karakter at en beslutning måtte tas. Mens jeg intetanende satt på bussen oppover til Fagernes hadde visst yr delvis ombestemt seg igjen, men nå fikk det briste eller bære, og helt ille skulle det jo tross alt ikke bli. Nærmere halv to var vi i gang over Gjende. Føret var ikke så verst, det eneste var at blandingen av scooterspor og vinglete skispor som stadig skifta side gjorde framdriften litt ustabil, iallefall for meg. Memurubu kom ikke stort nærmere, så det ble å tenke et skritt om gangen og ikke se opp for ofte. Til slutt var vi der, og kunne slappe av i sola >>>