Falketind og Stølsnostind - i perfekt høstvær (14.09.2014)  

Denne måneden har jeg èn mulighet til fjelltur, denne søndagen. Har også ventet i tre år på perfekt høstvær for tur til Koldedalen med fortrinnsvis Falketind som mål. At dette skulle klaffe sammen nå må være karma. Karma som har ligget i minussiden med alt det dårlige været i vinter, har virkelig hentet inn i løpet av sommeren med fantastisk vær de fleste turer.

Jeg og Stig Rune reiste opp lørdag kveld, for å stå opp tidlig søndag i Koldedalen til denne utsikten:

Vi var i gang litt over klokka sju, godt å komme igang tidlig. Hadde ikke helt bestemt oss for hvor returen skulle gå, så greit å ha god tid. Det vi hadde bestemt oss for var å gå opp pionerruta. I så perfekt vær og tørre forhold måtte vel det være grei skuring. Noe usikkert likevel, så vi har tatt med 30 meter tau i tilfelle lett sikring, evt rapell og hjelp hvis noe skulle skje. Normalt ikke helt innenfor å gå på bre uten tau, men vi binder oss uansett ikke inn når vi er bare to stykker, og Snøggeken er beskrevet å være en grei bre å forsere. Med stegjern og øks i handa omgår vi forsiktig de sprekkene som er.

Vi finner en bra plass å gå av breen inn på fjellet, vi må litt opp i bratta for å finne det. Litt skummelt med bregleppene som lurer nedenfor. Videre et svaparti med noe løs grus oppå. Ikke kult her i regnvær, men veldig greit nå. Vi går opp langs kanten av breen og har lenge sikta oss inn på ei grunn renne på skrått oppover fra høyden av toppen på breen. Lett i starten, etterhvert noe brattere og mer hjelp av henda. Går over noen hyllepartier, enkelte steder legger vi merke til hvor bratt og høyt det begynner å bli.

Det brattner ytterligere til å vi må over noen opptak for å komme videre. Helt greit og ingen føler for å ta på tau. For å komme til neste grunne renne som peker rett opp til toppen, går vi bortetter ei hylle og finner et opptak som ser noe hårete ut. Vi går noen meter tilbake å prøver et annet som går greit. Herifra og opp går det nå radig og vi er plutselig opp på eggen.

Vi tar en matbit og bestemmer oss for å gå normalruta tilbake igjen. Selv om å gå ned igjen pionerruta er litt skummelt, har jeg lyst til å se Falketind fra andre siden også. Det blir mest avgjørende så vi går på Falketind først deretter Stølsnostind før returen ad normalruta.

Litt bratt opp mot toppen på slutten, og uproblematisk. Flott utsikt utover Morka-Koledalen og mot Stølsnostind. Forøvrig flott - forresten upåklagelig utsikt i slikt vær. Fantastisk utsikt i alle retninger!

Litt spent på skaret mellom Midtre og Stølsnostinden, det ser bratt ut fra avstand. Nysgjerring på Stølsnosbreen fra skaret og nedover mot nord for returrute der også. Lettgått over hele eggen med Austre og Midtre, og utsikten og været må nytes. Nå varmer sola godt, og solkremen ble lagt igjen... Det er en flott topp dette også:

Vi går ned mot skaret mellom toppene, det blir raskt bratt på svaene ned her. Nok en gang, veldig greit på tørt føre. Ved dårligere grep ser det bra ut å omgå ned i siden mot sør. Morsom klyving oppover fra skaret, vi setter igjen sekkene, så det går lett også. Vi nyter utsikten mot Hurrungana og Skogadalen før vi tar på fatt nedstigningen.

Mye sva her med mye løs masse og stein. Det blir værre jo lengre ned vi kommer mot Stølsnosbreen og vi angrer snart på denne ruta. Veldig kjedelig og tungt å gå i slikt terreng, det tar lang tid. Kronglete helt til vi er nede. Det er kun noen rester, ellers er breen helt borte i dalbunnen. En spektakulær passering av elva, nesten en foss, og utsikten fra dalen opp mot Stølsnostinden igjen gir oss lønn for strevet.

Ned mot Andrevatnet er det bratt, men fint å gå i det tørre været. Bare pass på å velge riktig side av elva. Vi gikk feil ned på venstre side og måtte snu. Vi har brukt godt med tid, så turen begynner å bli lang. Og det er langt tilbake langs Andre- og tredjevatnet.

Været er fortsatt fantastisk og sola varmer som det skulle vært midtsommers. Skulle hatt en dag ekstra fri nå, så vi kunne nyte aftensola istedenfor en kjedelig biltur hjem. Uranoseggen skulle vært gått også, men det får bli en annen gang - helst på høsten. For høsten i finvær i Koldedalen er fantastisk!