Solskinn og brøytebonanza på Sogndalseggi (31.01.2015)

Martine var på en av sine mange helgeturer til Sogn denne helgen og spurte om jeg var gira på tur. Det var jeg, men det måtte bli tidlig da jeg skulle på jobb kl. 15.30 på Leikanger sjukeheim. Møtte Martine sammen med Torfinn Hval og Øyvind Sætra ved Selseng kl. 08.30. Turmålet var å gå opp mot Sogndalseggi, et fantastisk bortgjemt område som krever litt innmarsj. Jeg hadde ikke vært på tur i Sogndalsområdet på nesten uker, og var derfor ikke helt oppdatert på hvordan snøforholdene hadde vært den siste uka mtp skredfaren. Været var i alle fall ok, men det så ut til å skulle letne mer og mer utover dagen.

På vei innover mot Anestølen merket jeg at snøen var utrolig tung å gå i. Et tykt vindpakket lag som man brøt igjennom med skiene. Observerte også at det hadde gått naturlig utløste skred i så å si alle himmelretninger. Hva er det som har skjedd?

Martine hadde bestemt seg for å bli flinkere til å lese kart og kompass, så på vei innover i dalen hadde vi et lite kartkurs sammen og hun lærte seg til og med krysspeiling med kompasset. Vi byttet litt på å brøyte spor et stykke men da det bratnet til rundt 850 moh ble ungdommen (les: meg) sendt fremst. Jeg fikk visst tilnavnet ”Brøytemaskinen” av Torfinn i etterkant. Et kritisk punkt på turen var et 20-30 meters heng på over 30 grader rundt 980 moh. Her gikk vi med avlastningsavstand (10 meter mellomrom) for å unngå å belaste snødekket unødvendig. Denne dagen burde vi i etterpåklokskapens navn i grunn holdt oss fullstendig unna skredfarlig terreng…

Det ble noe lettere brøyteforhold i øvre deler der det var mer avblåst, og etter en lang sliteetappe nådde vi toppen på Austre Sogndalseggi (1384 moh). Nydelig sol, men en del vind på toppen, så vi bestemte oss for å kjøre nedover i håp om å finne en lunere plass. Snøen ned igjen var faktisk helt grei å kjøre i såfremt man fikk litt fart, men det skulle ikke mye til før man skar skituppen nedi snøen og gikk på trynet. Tok lunsjen et lite stykke nede i sida. Resten av kjøreturen ned gikk greit, men returen ut til bilen gikk ikke like effektivt som den ofte har brukt å gjøre.

Jeg hadde mitt fulle strev med å rekke jobben, så jeg sa farvel til resten av gjengen før jeg staket meg over Anestølsvatnet. På vei over vannet observerte jeg et digert skred i bollen nord for Blåfjellet. Kort tid etterpå kom et Sea King helikopter også. Nå har det skjedd, tenkte jeg. Har dagen kommet da noen i Sogndal skal omkomme i et skred? Takk og lov for at ingen ble tatt av skredene som gikk, og håper heller aldri at det kommer til å skje. Det er sikkert flere som har hørt om denne spesielle skredsituasjonen i Sogndal. Klare dager og netter med avstråling fra bakken og ut i atmosfæren skapte overflaterim fram til 23. Januar, etter det kom det nedbør og vind fra flere forskjellige retninger som pakket snøen til et sammenhengende flak over dette rimlaget. Når belastningen blir stor nok over dette rimlaget kollapser det og deretter går det skred såfremt det er brattere enn 30 grader. Muligheten for utløsning og fjernutløsning av mennesker var stor i og med at man lett trådde igjennom dette flaket som lå oppå. Skredseminar i etterkant av hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=RmqoL7_GEs4&feature=youtu.be

Takk for turen, og husk at det er viktig å ferdes varsomt i fjellet!